|
Hvor var du, egentlig? |
Klokka var 17.05. VM hadde nettopp begynt. Og VM var nettopp over.Sånn føltes det i hvert fall, da Sveits gikk opp til 2-0 i løpet av de første fem minuttene mot Norge, og tankene raste i hodet.
Hvorfor tok jeg ferie fra jobben, sto jeg opp klokka halv fem fredag morgen, reiste ti timer til Malmö for å jobbe dugnad i et nytt VM. Der det gikk akkurat som det pleier å gjøre.
Norge misser en ny semifinale!
Før kampen hadde 2.000 svensker reist hjem etter 11-1 mot Danmark.
Om lag 500 andre hadde tatt plass, de fleste heiet på Sveits, mens de norske innebandy-entuasiastene satt hjemme og planla sommerferien, eller?
De burde skammet seg med VM i nabolandet, men sånn er det i Norge. De fleste gidder knapt se sitt eget klubblag i eliteserien.
Kanskje var det fordi Norge var levnet så små sjanser til å slå Sveits, at de ble hjemme. Eller at norsk innebandy er dørgende kjedelig.
Ikke nå lenger. Både de og jeg, med mine tunge tanker etter fem minutter, fikk se at det finnes håp.
Ute av landslaget er de som ikke vil gi 100 prosent i et drøyt år før VM, eller i hvert eneste bytt. De som liker å lire, men ikke å løpe alt for mye.
Kanskje er det derfor at Norge i år ser ut til å ha en vanvittig moral. Jobbe, jobbe, jobbe står stemplet i panna på alle spillerne.
Før kampen satt de svenske vantguttene i sitt hjørne, og en lurte på om det ble spennende.
- Nei, svarte en av de andre, Sveits er mye bedre enn Norge.
Men så skjedde det vi har drømt om siden 1996. Vi hadde litt tur og dyktighet, og vokste et par skostørrelser. Pasningene satt, Norge holdt på ballen, beveget seg uten ball, satte mulighetene i overtall og plutselig hadde vi Sveits i kne.
"Hopp Swiss" ble til en stadig sterkere applaus for de norske gutta på tribunen, og noen skånske tilskuere våget til og med å rope Heja Nårje!
Sjøl satt jeg knapt stille på stolen i den andre og tredje perioden. Til det var jeg for oppspilt. Innbytter Tormod Høydahl hadde gåsehud, og var så nervøs at han ikke klarte å se på de siste to minuttene av kampen. Pappa Evensen var så engasjert på tribunene under kampen at han var helt svett etterpå.
Da er det spennende, da...
Etter flere glimrende prestasjoner i kampen, og to mål, gjorde Raymond Evensen et vanvittig rykk i den tredje perioden, så den sveitsiske backen ikke klarte å stå på beina.
- Oj, oj, oj! sa de svenske vantgutta.
- Vilken prestasjon! applauderte den ene.
Og det er gutter som ser Niklas Jihde og et helt kobbel av svensker hele året.
Der og da så jeg nesten skarpt i linsa, og måtte blunke et par ganger ekstra for å finne fokus.
Og hadde jeg ikke tårer i øynene over innsatsen i kampen, fikk jeg det da jeg leste Michael Fasth skrive en rosende omtale av Norge på nettet, mannen som har fått feilmelding i sitt rettskrivningsprogram når det har kommet rosende ord sammen med Norge i tidligere VM...
I stedet for tap mot Sveits, og nesten betydningsløse gruppekamper, betyr alle kampene nå forskjellen mellom semifinale eller ikke.
I 1996 gikk Norge til semi, med ett mål mer enn Sveits. Da tok laget bronse.
Nå er sjansen der igjen, men de fortjener noe mer enn 20 norske tilskuere.
Så, alle fra Østfold: Det er ikke noen vits å sitte hjemme og vente på Fredrikstad, når de taper for Sandefjord. Kom dere til Sverige.
Alle fra Oslo: Både Lyn og Vålerenga er hektet av i medaljekampen - kom dere til Sverige.
Det kan utgjøre den støtten Norge trenger for å nå semifinalen. For at de skal holde gutsen opp og gi alt i resten av matchene, for det må de.
Kanskje risikerer du også å få se en ny "fantastiskt tempofylld och underhållande match", fritt sitert fra Fasth.
Henning Rugsveen
Rugsveen arbeider til daglig som journalist i Hamar Arbeiderblad, og har dekket fem tidligere VM-turneringer for innebandy.no.
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no