Home Norges Bandyforbund
Terminlister Resultater Landslag NM Informasjon Notiser Turneringer Adresser Regelverk Kurs Bilder Historie Statistikk Linker Diskusjonsforum World Floorball Championships 2000 Utviklingsavdelingen International Floorball Federation


Rugsveen:
En politisk og ikke sportslig avgjørelse

Hva bør være kriteriene for å få dømme en kamp i A-VM i innebandy? Et politisk ønske om bredde på dommerne, eller en best mulig og morsom VM-turnering? Jeg velger det siste.

MALMÖ: I den hjemlige eliteserien i Norge, klager vi ofte på at dommerne blåser for mye.
Det er et problem for landslaget når de må tilpasse seg nivået utenlands.
I går blåste de danske dommerne mer enn noen norske dommerpar gjør hjemme. Selv svenskene var frustrert.
Det viste at vi egentlig er godt stilt med norske dommere, selv om det er mye jobb opp til de svenske.
En innebandykamp blir aldri bedre enn det nivået dommeren tillater og holder. De danske dommerne i VM kom ikke opp på nivået til sine kolleger.

Må være kvalifisert
Hvilke kriterier kan vi sette for dommere som skal dømme et A-VM i innebandy? Spilleforståelse, rutine og erfaring bør være et minimum på verdens høyeste nivå. Danskene hadde mandag ingen av delene. De leste spillet dårlig, har aldri dømt i VM tidligere, og har ingen spillererfaring.
IFF ønsker mest mulig bredde, selvfølgelig for å vise at sporten er på frammarsj. Likevel tar de ut tre svenske dommerpar til VM. Det er bra for nivået, men rimer likevel ikke med målet om flest dommernasjoner. Hva er verst?
Det er flott at mange nasjoner viser interesse for å ha dommere i VM, men det kan ikke være politiske årsaker til at de får være med.
Hva ville vi sagt hvis Spania eller andre nasjoner, plutselig skulle få spille i A-VM neste sesong, fordi noen i IFF ville det?
Det er et dårlig signal, for på samme måte må dommere gjøre seg fortjent til å dømme i A-VM.

Taklet ikke presset
I kampen mellom Sverige og Norge, viste det seg dessverre at de danske dommerne ikke var klare for en så stor oppgave det er å dømme verdens beste nasjon på hjemmebane i et VM.
De dømte minimum 70-30 til Sverige, ja nærmere 80-20.
Jammen, sier svenskene, det blir sånn når et lag har ballen hele tiden, og det andre laget jager.
Men vadå?
Sverige spilte utover i kampen på at dommerne hang etter. Sverige var like gode til å dytte ved vannet.
Men det var Norge som fikk for gjentatte forseelser. Allerede i første periode.
Svensk Innebandys journalistguru Michael Fasth må gjerne mene at fem minutter var riktig for Glen Evensens takling, men han kan ikke med hånda på hjerte si at den var verre enn den svenske taklingen rett før, eller den Henrik Quist fikk to minutter for mot slutten.

Rar gruppeinndeling av dommerne
Det ble så hett for de danske dommerne utover i kampen, at de gjorde helt enkle feil som ikke å se hvem som var sist på ballen når den gikk ut. De kranglet med spillerne på dueller, og viste ikke at det var utvisning med tegn.
Og de holdt en så annerledes linje på fysisk kontakt enn de andre dommerne, at både de norske og svenske spillerne var frustrerte. Aldri har det blitt blåst så mye for dytting i en VM-kamp.
En ting til jeg undrer meg over, at er IFF kan sette opp dommere i en VM-gruppe, som er fra samme land som lagene i gruppa. Ideelt sett burde det ikke vært danske dommere i den danske gruppa, og heller ikke svenske i Sveriges.
Det handler selvfølgelig om ressurser og antallet dommere. Men det kan likevel ikke kompenseres med å ta ut dommere som ikke er gode nok.

Kjenner den danske følelsen
Samtidig sitter jeg med en medfølelse for de danske dommerne, som kanskje fikk dømme i A-VM fordi det så bra ut at Danmark var representert.
Jeg har selv dømt nesten fire sesonger i norsk eliteserie og 1. divisjon.
Det var i flere kamper rett og slett et helvete, for Norge hadde ikke nok dommere, slik som det er internasjonalt når de beste landene ikke kan sende fem par.
Derfor fikk jeg flere toppkamper tidlig i karrieren, som jeg kanskje ikke var klar for. En av dem sporet helt av, men ingen fra forbundet så på. På to sesonger fikk jeg observasjon to - 2 - ganger. Og kjeft av landslagsspillere 100.
For danskenes skyld, håper jeg de slipper å dømme flere A-kamper i dette VM, dersom nivået de viste i går, var representativt, og at de heller får samle erfaring i B-VM.

På rett vei i Norge
Innebandy er en ung idrett, og for slike er det alltid et problem for dommernivået å holde følge med utviklingen.
I Norge er vi i ferd med å få satt ting i system på en helt annen måte enn for noen år siden. Dommerne er på samlinger før sesongen, har fysiske tester, og får oppfølging. Det er den eneste måten vi kan heve nivået på. Vi klarer ikke det bare ved at Ketil Kronberg blir raskere eller skyter hardere. Dommerne må også bli bedre.
Fortsatt har vi noen år igjen til et stabilt godt nivå, men det jobbes i hvert fall med oppgavene.
Nå kan vi etter hvert også håpe på at det nå vil være flere toppspillere som gir seg, og har lyst til å begynne å dømme. Disse har helt andre forutsetninger for å lykkes med sin store spilleforståelse, enn dommerpionerene som startet fordi sporten trengte fløyteblåsere.

Etterpåklokskap har alltid rett
Samtidig raser det en dommerdebatt i media i mange idretter i Norge. I ishockey har det vært forskjellige linjer i den norske serien og internasjonalt.
I fotball får dommerne mer kritikk enn noen gang. Ikke fordi dommerne plutselig har blitt dårligere, men fordi tv-kameraer fanger opp alt som skjer på en bedre måte enn tidligere. Det er nemlig lett å være etterpåklok, og her må norske innebandyspillere gå foran som et godt eksempel, slik at sporten kan utvikle seg.
Og det er vanskelig å være en god dommer til enhver tid. Det vet alle som har forsøkt.

Hilsen en som har fått følgende karrierebeskrivelse: Han startet som spiller med drøm om landslaget, men kom så vidt på kretslaget. I stedet ble han spillende trener. Det fungerte dårlig, så han ble dommer og drømte i et fjernt øyeblikk om en internasjonal karriere. Det fungerte så dårlig at han ble speaker i VM og NM-finaler, men det er sjelden VM i Norge, så han endte opp som innebandyfotograf for å få reise verden rundt...

Henning Rugsveen

Rugsveen arbeider til daglig som journalist i Hamar Arbeiderblad, og har dekket fem tidligere VM-turneringer for innebandy.no.

Innholdet i kommentaren er nødvendigvis ikke Norges Bandyforbund sine offisielle meninger.

For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no