|
||
|
Årets VM i innebandy går dessverre ikke til topps på lista over tidenes beste arrangementer. Rot og dårlig organisering setter det bak både Finland og Sveits. STOCKHOLM: Det var litt hektisk panikk blant de norske spillerne og tilskuerne fredag formiddag. På toget på vei til Stockholm, tikket det inn meldinger fra familie og venner, om at det ikke var mulig å kjøpe billetter til fredagens kamp om 7. plass. Arrangørene hadde tenkt å bruke kampen som generalprøve til lørdagens semifinaler - uten tilskuere. Reddet idrettspresidenten Heldigvis gjorde VM-arrangørene helomvending, og det var bra. Det kom nemlig nesten 600 tilskuere som skapte en god ramme rundt kampen. Blant annet hadde flere hundre tilskuere kommet fra Norge på formiddagen, blant annet den norske idrettspresidenten, Karl Arne Johannessen. Dersom han måtte stått utenfor Globen med stengte dører fredag kveld, sammen med alle de norske som hadde kjørt i mange timer for å rekke kampen, ville det ikke ha vært noe hadde det vært en stor skandale. Norges landslagstrener Urban Karlsson var nesten flau på vegne av sine organiserende landsmenn. Han var ikke spesielt stolt over at det på en VM-kamp med 600 tilskuere, ikke var mulig verken å kjøpe noe å drikke ellers spise. For lang avstand Dessverre føyer det seg inn rekken av en rekke småting i årets VM, som gjør at årets VM ikke blir det "best organized games" ever, som Juan Antonio Samaranch ville ha sagt. Da Norge arrangerte VM i 2000, hadde vi også to forskjellige steder for innledende grupper. Men det var ikke mer en halvannet time mellom stedene Sarpsborg og Drammen - på en god dag. I Sverige tok det fire og en halv time mellom jernbanestasjonene i Malmö og Stockholm. Det gjorde det umulig å se kamper i begge grupper, og for pressen å gjøre seg opp en mening om årets allstar-lag. For det norske laget har VM vært en god trening i venting. Vi bodde 6,5 minutts kjøring fra Baltiska Hallen i Malmö, men svenskene hadde satt opp en times tid som busstransport til trening. De store reiseavstandene gjorde det også svært urettferdig da sluttspillet skulle startes, fordi det ikke var noen hviledag etter innledende gruppespill. Norge måtte stå opp klokka halv sju fredag morgen, ta buss og tog til Stockholm, for å spille kamp mot Italia klokka 20 om kvelden. Glemt viktige ting Turen var planlagt at VM-arrangørene, men svært dårlig. Bussen hadde ikke plass til bagasje, og arrangørene hadde ikke "husket" at et innebandylag har med seg mye utstyr til VM. Det norske laget fylte opp hattehylla til det farlige, stengte nødutgangen med stålkasser m.m. Konduktørene vurderte først om vi kunne være med, med så mye bagasje. Som for øvrig måtte inn og ut av buss, tog og så buss igjen. Svenskene? De fikk fly fra København til Stockholm, selvfølgelig. Et lag som bor på slott må reise standsmessig. Ta alle på alvor Innebandy er en ung idrett med sin 10-årige VM-historien. Et VM handler ikke bare om å vinne, det handler også om at alle lag føler at de blir tatt like alvorlig. Og det gjelder uansett om de kjemper om å unngå nedrykk eller skal forsøke å stjele Sveriges sjette VM-gull. I Sverige har det ikke vært slik. Her sitter man igjen med en følelse av at det bare er Sveriges kamper som gjelder. Etter åpningskampen gikk alle svenskene hjem før Norge-Sveits. Takket være skoleungdommer har det vært flere tilskuere på B-VM på dagtid, enn på A-VM. Jeg hadde trodd på noe mer i innebandyens hjemland. Finland klarte det Det er vanskelig å finne egnede steder til å arrangere et kompakt VM i innebandy, med A- og B-VM. Norge valgte en delt løsning som lagene ikke var så godt fornøyd med. De vil se mest mulig innebandy. Finland klarte det i Hartwall Arena, og selv om det der var strenge, og innimellom litt firkantede regler, ble alle lag behandlet likt. Idrett handler mye om fair play, forbrødring og gjestfrihet. Som medlem i arrangementskomitéen i Drammen i 2000, var det et av våre viktige mål. Alle skulle føle seg verdsatt. Min følelse etter VM i Sverige er at det har vært viktigere for Sverige å vise Sveriges innbyggere god svensk innebandy, framfor at lagene skal reise hjem med en god følelse. Hvis ikke hadde de ikke nedprioritert langveisfarende lag og tilskuere, til fordel for at alt skal være perfekt til hjemmenasjonen semifinale og sluttspill. tekst og foto: Henning Rugsveen
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no
|