|
Trøst i tunge stunder |
Klokka var 22.45, og det var tungt. Igjen. Nesten, nesten, nesten, men likevel ikke i VM i innebandy. Tur at man kan få støtte av Sverige. Takk Micael.
Sveits i VM er et helvete. Noen ganger kan en presseansvarlig lure på om det ikke bare er like greit å tape 0-10, og la det være med det.
Eller bli hjemme etter 7. plassen i Sverige for to år siden.
Dette alpelandet som vi ikke engang kan kreve skal bli kastet ut av EU, for verken vi eller Sveits er jo med, har blitt en lite mareritt.
* I Hartwall Arena for seks år siden, klarte vi endelig å bli nummer to i gruppespillet igjen, men tapte 2-3 for Sveits i kvartfinalen.
* I VM i Sverige for to år siden, spilte vi 6-6 mot Sveits i åpningskampen. Plutselig hadde vi håp, og var på rett vei.
Dagen etter kom 2-17 mot Sverige, og kreftene ebbet sakte men sikkert ut i resten av VM.
* I år fikk vi en god start mot Danmark (7-3), og en enda bedre start mot Sveits (4-2 og 5-3).
Plutselig kom det håpet som er så skummelt, det at vi skal slå Sveits.
Skal vi endelig klare å slå Sveits, etter 18 kamper uten seier, men seks uavgjorte??
Er det virkelig mulig?
Så skjedde det igjen. Sveits hadde mer rutine, bedre forberedelser, mer konsentrasjon og mer tur med dommerne, som gir Norge utvisninger og Sveits bare frislag i mot.
Det er da en egentlig har lyst til å grave seg ned, men så plutselig kommer denne lille trivelige svenske journalisten, Micael Fasth klokka 22.45, og sier: Va kul at Norge äntligen är tillbaka. Bra Henning.
- Jo da, vi tapte mot Sveits…
- Ja, ja, Norge skal kanskje ikke håpe på semifinale i år, men det er helt tydelig at Norge har tatt et steg videre. Om ni slår Estland, da! Nå spillere dere jo god innebandy, og har mange lovende spillere, sier Fasth.
Selv om han er svensk, og verdensmester i evig tid så langt.
Og egentlig har han jo rett, når jeg sitter og tenker litt videre i det tomme presserommet, der den siste pressekonferansen er holdt for kvelden.
For til tross for et nytt tap for Sveits har årets VM vært svært positivt for Norge så langt.
Vi har igjen tatt et langt steg forbi Danmark. Vi har tatt et langt steg nærmere Sveits gjennom at vi for to år siden nesten ikke var i nærheten av noe annet enn å kontre på dem, selv om vi spilte uavgjort.
I år har vi trillet ball fornuftig, løpt riktig, spilt etablert angrep og skapt hodebry for de regjerende bronsevinnerne i to perioder.
Det har vi gjort med en guts og en lagmoral som nesten har vært uten sidestykke de siste åtte årene, etter at vi skiftet trenere i september.
Vi ga dem noen trøkker også, men det likte ikke de tsjekkiske dommerne, som hadde en helt annen tolkning av reglene enn de sveitsiske dommerne som ikke ga noen utvisninger i Tsjekkia-Sverige, til tross for at det var en fysisk kamp som viser at innebandy blir mer og mer likt hockey, bare at spillerne ikke har noe som helst beskyttelse.
I tillegg har vi fått se at Ketil Kronberg er en verdensstjerne, noe som innimellom kan være vanskelig å forstå rekkevidden av fra lille Norge.
Ketil Kronberg er litt som fantomet, tøff mot de tøffe og god mot de gode…
Nå er klokka i skrivende stund 01.56, og en presseansvarlig har hentet inn sitater, sendt bilder, skrevet pressemeldinger, hentet trener og spiller til pressekonferanse, fått til et intervju med Willy for et sveitsisk innebandymagasin, lånt bort telefonen min til Ketil Kronberg og Romerikes Blad-intervju, hentet kampskjema og statistikk.
Puh.
Ryddet i garderoben sammen med materialforvalteren fordi noen skulle vaske gulvet, gitt bort baguetten min til Morten Olsen som var på dopingkontroll, stjålet en ekstra baguett i pressesenteret til Lars, som var med på dopingkontroll, fått kjeft av Raymond fordi jeg var en dårlig dommer, blitt mobbet for at jeg er fra Stokke, selv om jeg ikke er fra Stokke, flyttet en stor potteplante som alltid står foran hotelldøra mi når jeg kommer hjem, noen minutter etter spillerne (hmm, merkelig), fått meldinger fra Norge om hvorfor den og den ikke spilte mer, og fått vite at det foreløpig bare er meldt på fem stykker til årets høydepunkt i VM, pressekampen for journalister klokka 23.15 mandag kveld!
Til tross for alt dette klarte en svenske å vri kvelden til noe positivt likevel, og den følelsen må vi ta med oss til mandagens kamp mot Estland.
Mandag klokka 09.00 har vi nullstilt og er klart for VMs viktigste kamp.
Vinner vi den, spiller vi minst om femteplass, og da blir det en kamp mot Finland som blir VMs viktigste kamp.
Og slår vi ikke Finland, og dermed går til semifinale, har vi likevel vist at Norge er på vei tilbake, uansett Sveits-tap eller ikke.
Det hjelper vel heller ikke å kreve at Sveits blir tvangsinnmeldt i EU etter VM. Det er neppe lett å bli bedre i innebandy hvis vi nesten bare er på lag med Island…
Henning Rugsveen
Skrevet på eget ansvar i Tsjekkia
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no