|
Stolte av innsatsen og tilbakemeldingene |
1. periode: Excellent. 2. periode: Very good. 3. periode og spilleforlengelse: Marvellous. Rosen fra de dommeransvarlige og meddommerne var stor for Kim-Alexander Hofgaard Jørstad og Rune Ali Zouhar etter VM-finalen.
PRAHA, TSJEKKIA: Tilbakemeldingen kom fra en av dommerobservatørene som gutta kjenner godt.
En av de andre i dommersystemet i IFF, Klaus Koskela, som delte ut medaljene etter kampen, er en sindig mann som sjelden trekker fram superlativene:
- Han sa jeg er så stolt at jeg nesten begynner å gråte. Det er morsomt å få en slik tilbakemelding, innrømmer Kim.
Etter finalen strømmet dommerkollegene på både for å gratulere med innsatsen og for å ta bilder og ta del i den siste internasjonale innsatsen til det norske dommerparet.
- Jättebra grabbar. Kul å se, sier Polverari, mens finnene skryter videre.
God følelse
Selv følte dommerparet at de hadde gjort en god innsats etter kampen, i en VM-finale som ble en berg-og-dalbane resultatmessig.
Finland ledet 4-0 etter første periode.
Sverige scoret seks strake mål og koblet grepet.
Finland scoret tre strake mål og avgjorde i spilleforlengelsen.
- Det er vanskelig å summere kampen så kort tid etterpå. Jeg vil gjerne se den på video før jeg uttaler meg sikkert, men følelsen er god. Det er ikke noe vesentlig nå som jeg kunne tenkt meg å ha gjort annerledes, sier Zouhar.
SMS-ene strømmet på etter kampen, både fra Norge og Sverige. Mange mente straffen til Finland var rett dømt.
Den ble ikke avgjørende, for Mika Kohonen klarte ikke å score.
Finland scoret imidlertid i overtallet etter den samme situasjonen.
- Det er en som har sett det på tv, og sier at straffen var klokkeklar. Det er godt å høre, smiler Kim.
Vesentlig erfaring
Det ble en tett kamp mellom Finland og Sverige, der begge lagkapteinene gjorde sitt til å påvirke dommernes avgjørelser.
Fra tilskuerplass er Niklas Jihde nesten irriterende ofte borte hos dommerne.
Søndag fikk han beskjed om å dempe seg.
Fra sidelinja så det ut som en tøff kamp å dømme, men det norske dommerparet har dømt alle kamper mellom Finland og Sverige de siste to årene, med unntak av to.
- Det var helt vesentlig i slike kamper. Spillerne kjenner oss, og vet hva vi står for, og hører på oss når vi sier noe og forklarer. Uten den erfaringen hadde det vært vanskelig å dømme denne finalen. Det viktigste er å være tydelig, og det føler jeg vi klarte bra, understreker Jørstad, og legger til:
- Jeg gikk egentlig rundt og kostet med utpå der. Det var veldig morsomt, og god stemning i arenaen. Jeg må innrømme at det kom en tåre i øyekroken da vi var ferdige.
Den lengste dagen i livet
De kom ikke til hallen før 85 minutter før finalen skulle starte.
Det var passe.
- Etter hvert var det godt å få det gjort. Lørdag føltes ut som den lengste dagen i mitt liv. Vi gikk bare og ventet på å få beskjed om vi fikk en kamp. Aller helst finalen. Klokka 23 fikk vi endelig det svaret vi håpet på, forklarer Rune.
- Det verste var at alle spurte om vi fikk finalen, men vi visste jo ingenting, legger Kim til.
- Da vi kom til hallen i dag, var jeg klar, rett og slett, fastslår Rune Ali Zouhar, før det er på tide å legge fra seg fløytene, rive av seg dommerdrakta og gå i dusjen.
Etterpå er det på med finstasen og middag med de øvrige dommerne.
Nå gjenstår det bare en kamp for Kim og Rune som dommerpar, fredagens oppgjør mellom Greåker og Gjelleråsen.
- Siden ingen hjemme visste at jeg skal gi meg, blir det greit å få en kamp til i eliteserien. Så får lagene en siste sjanse til å kjefte på oss, ler Jørstad og Zouhar.
tekst: Henning Rugsveen
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no