|
||
|
Så er årets VM i innebandy i over. Sverige er ikke lenger verdensmester. Mye ble forandret i årets VM. Til det bedre. PRAHA, TSJEKKIA: Det er kanskje greit å starte med det siste. Finalen. Alle hadde Finland som favoritter før finalen mot det dårligste svenske landslaget noensinne, i følge innebandymagazinet. Svenskene sto som parkert da Finland gikk opp til 4-0 i den første perioden. En stor forandring var på vei. Det var da Sverige viste sin storhet og karakter under press. Etter timeout, keeperbytte og rekkeendringer var de likevel best i verden i nesten to perioder, og langt fra det dårligste svenske laget i historien. Ingen svenske landslag har tidligere ligget under med fire mål mot Finland i en VM-finale, og kommet tilbake på samme imponerende måte. Niklas Jihde, nesten anonym i VM så langt, var stor med to scoringer. Målvakt Ramsin i verdensklasse, og den som nesten sendte finnene ut i ny sølvfortvilelse med fantastiske redninger. Helt til Suomi fikk hyll på byllen igjen i tredje periode, og så at Ramsin var menneskelig. Da vant Finland likevel sitt første VM-gull, etter å ha gitt 14.208 tilskuere en innebandyopplevelse de sent vil glemme. Et fortjent gull var det. Selv om Sverige til slutt ikke var så dårligere i år enn tidligere, var Finland bedre enn før. Årets VM viste at Finland og Sverige fortsatt er best, men ikke så dominerende som før. Sveits og Tsjekkia yppet seg i enkeltkamper, og lagene fra fem til åtte har tatt et steg nærmere. Bak der igjen har Latvia, Norge, Russland og Estland vist potensial, men trenger mer matching mot de beste lagene. De fire beste lagene tjener kanskje mest på å møte hverandre i turneringer mellom VM, men bør se det som positivt for innebandyens bredde helt i toppen, å spille mot de nest beste lagene innimellom. Også de beste lagene i B-VM har blitt bedre. Tyskland, Polen og USA viste framgang. Tyskland takket være det samme som Norge, flere spillere med erfaring fra Sverige. Norge gjorde sitt beste offensive VM spillemessig på 2000-tallet, og de gamle var fortsatt eldst og best. Willy Fauskanger imponerer meg. Han ble nesten VMs poengkonge. Uten kraftig forkjølelse de siste dagene, kunne han kanskje blitt det gjennom flere poeng i den siste kampen. Det mest positive for internasjonal innebandy i årets VM var likevel at IOC enstemmig har åpnet for midlertidig medlemskap i ringenes brorskap. Det betyr at interessen for innebandy de neste årene forhåpentlig vil eksplodere i mange land. The American Dream blir lettere å oppleve for innebandy i USA med OL-aksept. Amerikanerne elsker OL, og kommer til å vokse. Det samme vil Russland, som så langt har slitt i eget land, men som nå kommer til å få penger. Andre nasjoner som Hviterussland, Kina, Australia, Ukraina, Frankrike, Spania, ja veldig mange land kommer til å få muligheten til å satse mer. Det betyr knalltøff konkurranse for Norge, som må utvikle sin bredde ytterligere. For å bli bedre på toppen. Derfor bør det neste målet være at alle lisensierte spillere i Norge, og ledere, tar med seg en video av VM-finalen rundt i lokalmiljøet og verver minst ett nytt medlem hver. 14.000 lisensierte utøvere er bedre enn 7.000. Så kan de 14.000 gjøre det samme, bare vi har nok haller å tilby. Når de viser fram VM-finalen gjør det heller ikke noe at de nevner at dommerne i finalen var fra Norge, og gjorde en strålende innsats i følge de som er eksperter. Jeg ga meg jo i følge de norske spillerne helt korrekt for noen år siden… Hvis det er noen rettferdighet etter en lang dommerkarriere bør Kim og Rune, og ikke spillerne, være de som har innmarsj i sin siste kamp mellom Greåker og Gjelleråsen fredag, når de avslutter en lang og suksessrik karriere sammen. Spillerne bør stå med køllene hevet og danne en tunnel som velkomst på banen, og de norske dommerne som var tur i Tsjekkia bør være på plass og hylle de to som har tatt opp arven etter to tidligere norske dommerpar som har dømt de beste kampene i Europa og verden, og gjort det mulig å holde norske dommere i toppen av innebandy helt siden starten av 1990-tallet. God innebandy-jul! Henning Rugsveen Skrevet på eget ansvar i Tsjekkia
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no
|