Norges målvakt Kari Hånsnar vil i forkant og under VM i Singapore la innebandy.no sine lesere ta en titt bak kulissene til landslaget.
Kari vil la oss få vite litt om hva som skjer utenfor banen, komme med kommentarer, observasjoner og avsløringer.
Bli med til VM i Singapore!
Mandag 6. juni
I dag sto vi IKKE opp med sola, men jeg hadde som mål å rekke frokosten, og det gikk jo lett!
Rundt frokostbordet ble banketten ivrig oppsummert og alle fikk vite alt som alle hadde hørt og sett og opplevd av både sannheter og nesten sannheter.
Jeg velger å ikke referere noe fra banketten her. Informasjon kan fås fra de fleste landslagsspillere og ledere….
Dette skulle vise seg å bli en veldig lang dag. Omtrent halvparten av spillerne skulle bli igjen eller reise videre på ferie, mens den andre halvparten skulle reise hjem. Avreise fra hotellet for oss som skulle hjem var ikke før kl 22 om kvelden.
De fleste brukte litt tid til enda mer shopping, men når kl var 18 var de fleste klare for hjemreisen allerede. Vi bestemte oss da for å ta et siste bad på hotellet, og nyte den siste rest av varme.
Mens vi ventet på bussen innså vi at etter 14 dager med luksustilværelse kan det nå bli tøft for alle samboere og kjærester hjemme i Norge. Vi er nå godt vant til å få ferdig mat, alltid få bordet ryddet, aldri betale, få redd opp senga, rene håndklær og vasket bad hver eneste dag. Herved er advarselen sendt ut!!
Hjemreisen gikk veldig bra. Vi var hjemme i Norge etter ca 21 timer på reisefot. Det er lenge!
Alle personer og nesten all bagasje kom godt hjem. I det den siste bagasjen kom opp på båndet og båndet stopper, hører man ”F…!”, og en bagasjevogn får seg en solid vinge i form av et spark. Det er Monica som mangler bagen sin….
Da jeg skulle gå ut på Gardermoen glemte jeg å tenke over at det ikke var like varmt som i Singapore. Ann-Mari går før meg ut døra og snur seg og ser på meg. Jeg forstår ikke helt hva det er hun mener, og jeg tenker at det sikkert var et eller annet hun hadde sett som jeg burde ha lagt merke til, eller noe lignende. KA-BOOM! Så møter jeg isveggen! Det var veldig friskt og veldig kaldt til tross for + 15 grader. Ann-Mari hadde bare snudd seg for å se min reaksjon når vi kom ut. Når det var + 15 grader før jeg reiste til Singapore gikk jeg rundt i shorts og singlet. Nå var det bare å brette ned buksebeina og på med jakka! Jeg gikk inn og kjøpte meg en varm kakao med krem, jeg….
Forskjellen fra å være ikledd keeperdrakt og spille innebandy i en hall uten aircondition med + 35 grader og nesten 100 % luftfuktighet ute, til å komme hjem til frisk luft i Norge er ganske stor! Det er jammen godt vi er tilpasningsdyktige…
Da er VM i Singapore 2005 definitivt over. Det vi har trent og jobbet for og ventet på i 2 år er over. Det kjennes nesten som å starte på en ny tidsregning. Nå er det sommerfri! Slippe å tenke på at du må være i form, oppladet og motivert for innebandytreningen i morgen. Det er godt, men samtidig trist. VM gikk så alt for fort.
Jeg vil våge å påstå at det er det beste VM vi noensinne har hatt for det norske landslaget.
Sportslig sett kunne det vært bedre. Vi gjør det veldig bra i de to første innledende kampene, og spiller veldig bra innebandy. Vi taper stort mot Sverige to ganger hvor vi er sjanseløse på seier. Vi hadde vår sjanse mot Sveits i semifinalen, hvor vi kunne slått dem om vi hadde spilt opp mot vårt beste. Det gjorde vi dessverre ikke. Og da gikk det som det gikk.
Når jeg sier at det er tidenes beste VM for oss, så er det fordi det har vært en fantastisk gjeng å være på tur sammen med.
En stor takk til vår herlige ledergjeng: Bjørn-Erik, Christer, Micke, Ann-Mari, Henning og Ingeborg.
Og en stor klem til alle jentene: Hanne, Kjersti, Tina, Unn, Jeanette, Mina, Lotte, Monica, Elizabeth, Linda, Johanna, Charlotte, Line, Stine, Ingrid, Ingvild, Jane, Tone, Astrid og Ritha.
Tusen takk til alle for en fantastisk fin tur!
PS! Borte bra men hjemme best. Det var utrolig godt å komme hjem i sin egen leilighet, spise norsk mat, se på norsk TV og sove i egen seng med ordentlig dyne.
Søndag 5. juni
I dag måtte vi stå opp 06.30 for å gå tur. Vi gikk rundt hotellet til svenskene og prøvde oss på å kaste litt forbannelse opp dit i håp om at det skulle hjelpe oss i kampen.
Kl 11 var det dags for bronsefinale mellom Norge og Sverige. Med 14-1 fra gruppespillskampen kunne det virke som en håpløs oppgave, men vi startet kampen med god tro.
Det ble et massivt press fra Sverige fra første sekund. Etter 1 minutt hadde jeg hatt tre redninger. Vi klarte likevel å bite litt bedre fra oss enn i den første kampen. Første periode endte 3-0 til Sverige. Av det var det ett selvmål og to overtallsmål til Sverige som vi var direkte utspilte på.
2. periode endte 5-0 til Sverige. Svenskene spilte bra, og vi klarer ikke å demme opp bakover.
3. periode endte 7-1 til Sverige. Hurra…. Vi klarte å score i overtall på et backskudd fra Jeanette. Midt i perioden får Sverige straffeslag. Dette skal bli VMs mest omtalt situasjon. Camilla Granelid som tar straffen, klarer å bomme på ballen halvveis mot målet og drar ballen bakover. Dommerne klarer å dømme ny straffe!!!!
De sier at det finnes en regel som sier at dersom man drar ballen bakover i begynnelsen av straffeslaget, så får man ta det om igjen. Ingen av oss hadde hørt om den regelen. Det ble fullstendig kaos. Men det endte med at hun tok straffen på nytt og scoret. Noen av svenskene mente at hun bare burde lagt ballen ned i rundvantet og ikke gått for å score.
Det viste seg i etterkant at regelen eksisterer, og at hva som er begynnelsen av et straffeslag kan tolkes på mange måter. Jeg mener i hvert fall at hun var langt forbi begynnelsen. Hun hadde kommet halvveis mot meg. De fleste jeg har snakket med reagerte på denne dommeravgjørelsen. Jeg håper og tror at det blir gjort noe med denne regelen i framtiden.
Vel, vi taper 15-1 og vi er ikke i nærheten, av å være i nærheten, av å være i nærheten av å slå Sverige. Vi hadde vår sjanse mot Sveits i semifinalen, og misbrukte den. Mot Sverige blir vi rett og slett for små.
Vi er nr 4 i verden, og jeg syns vi skal være stolte av det. Vi spilte to riktig bra gruppespillskamper mot Russland og Japan hvor vi viser at vi kan spille veldig bra innebandy. Dessverre klarer vi ikke å prestere på topp når det virkelig gjelder.
Sveits vinner til slutt finalen med 4-3 mot Finland. Det betyr at vi i neste VM får Sveits, Latvia og Danmark i vår pulje. Det bør være overkommelig.
Da var innebandysesongen over for i år.
Tilbake på hotellet etter å ha sett finalen, var det klart for avslutningsmiddag med et lite festlig lag attåt.
Humøret i laget var på topp som vanlig!
Dette VMet har vært en veldig fin opplevelse med en flott gjeng. Ann-Mari ga et godt bilde av hvor fin en gjeng vi er. I alle VM til nå har det som regel alltid vært noen småproblemer og gnisninger innad i laget. I dette VM tok spillerrådet opp en sak med ledelsen. Nemlig det at det var dypt urettferdig at ledelsen kunne sitte og drikke dispensercola med isbiter når vi ikke kunne gjøre det. Nå i etterkant er det veldig komisk, men der og da var det en stor sak for oss spillerne og føltes veldig tøft… :-)
Dagens Kinder egg gikk til Jeanette og meg.
Jeg ga bort egget mitt til Kjersti som jeg syns har vært helt utrolig her nede. Hun har sittet på tribunen som eneste norske hver eneste kamp og alltid vært like blid. En utrolig prestasjon syns jeg!
Etter hvert dro vi av gårde til banketten som var på et populært utested i en gammel kirke.
Banketten var veldig morsom, og det var vel ingen tvil om hvem som vant banketten. Men det var ekstremt varmt der! Og her hjalp det ikke å gå ut for å kjøle seg ned. Gikk du ut her ble du bare enda varmere.
Jeg er vel litt skuffa over Sveits som ikke så ut til å feire gullet i det hele tatt. Hadde vi vunnet VM-gull tror jeg vi hadde løpt og hoppet og sunget hele natta. Forresten så var det vel det de fleste norske gjorde likevel….
Lørdag 4. juni
Opp å gå tur kl 8.30 før frokost.
Deretter var det møte hvor Christer la fram vinneroppskriften mot Sveits. Taktikken var å spille opp i de store rommene de etterlot seg bak senteren.
Dagen ble brukt til å forberede seg til kampen. De aller fleste slappet av i senga etter møtet og fram til lunsjen kl 12.
Etter lunsj ladet Monica, Ingrid og jeg opp med å se på rugbykamp på tv. For en merkelig idrett! Vi sleit litt med å forstå reglene, men vi tenkte at det kunne være greit å lade opp med studere litt gjørmete og kjempende muskelbunter.
Endelig var det klart for semifinale mot Sveits! Ryktene gikk om at hallen var veldig fin, men at garderobeforholdene var dårlige. Det stemte ganske bra. Hallen var flott den, men det manglet noen tusen tilskuere for at det skulle vært topp. Jeg vet ikke hvor mange tilskuere det var på vår kamp, men jeg tror nesten det hadde vært flere om kun jeg hadde invitert slekt og venner i stedet for dem som var der.
Garderobene var en vits. Et knøttlite rom med 12 stoler satt utover som dekte absolutt hele gulvet.
Men alt dette lot vi være å tenke på. Banen var fin, og vi skulle ha gode dommere. Og vi skulle møte Sveits som vi hadde stor tro på at vi kunne slå.
Etter noen minutter inn i 1. periode trodde jeg virkelig at det kunne gå. Det var ikke noe stort press mot målet vårt, og vi klarte å komme oss framover på banen. Men så kommer Sveits mer og mer, og de scorer 1-0 på et tverrsover pass. Vi derimot klarer dessverre ikke å få til noe eget spill.
I 2. periode blir det mye løping på oss. Sveitserne er veldig løpssterke, og de er utrolig dyktige på plasskifter. For oss blir det mye løping i mellom, og det er vanskelig å henge med når sveitserne setter fart og spiller flere tverrsover pass etter hverandre. Vi har få sjanser og det blir mye lemping av høye baller på mål som den sveitsiske keeperen kan stå og plukke. Sveits vinner perioden 3-0.
I 3.periode blir det bestemt at vi skal gå på 3 løperrekker og at vi skal presse Sveits høyere i banen. Nå klarer vi å komme til noen flere sjanser. Men dette resulterer også i at det blir større rom for Sveits til å komme på kontringer, og det er de virkelig bra på. De scorer 1 mål på kontring etter utkast fra keeper. Etter dette tar vi ut keeper for å forsøke oss på en 6 mot 5 variant som vi har trent inn. Sveits får tak i ballen. De får et stangskudd og i virrvarret for å forsøke å rydde opp, tråkker en norsk spiller i målgården = straffe.
Straffeduell mellom Petra Kundert og meg. Jeg stortrives med å stå i mål på straffer, så dette er moro. Enda mer gøy er det at det er en av verdens absolutt beste innebandyspillere tar straffen. Hun tar stor fart og forsøker å gå rundt, men klarer ikke å score. Lett match! ;-)
Vi klarer til slutt å få inn et mål vi også, men da er det allerede avgjort. Vi taper 5-1 og Sveits går til finale mot Finland.
Da er det bronsefinale for 5. gang på rad for oss. Jeg hadde virkelig lyst til å spille en finale, men resultatet var helt fair. Sveits var klart bedre enn oss i dag. Om vi hadde slått dem hadde det vært et ran. Resultatet er ikke noe å deppe for. Det som er irriterende er at vi ikke klarer å være så gode som vi kan være når det virkelig gjelder. Hvorfor, har jeg ikke noe svar på. Vi presterer rett og slett ikke godt nok når vi skal.
I morgen venter Sverige i bronsefinalen. Det kommer til å bli en veldig tøff kamp med tap 14-1 fra forrige kamp. Men det er ingenting vi har mer lyst til enn å sende hjem Sverige uten medalje, og snappe bronsen foran nesa på dem. Vi skal i hvert fall gi det vi har og kan. Om statistikk ikke hadde løyet så skal vi ta medaljen i morgen. Annen hvert VM har vi fått 3. plass og 4. plass. Sist VM fikk vi 4. plass….
Fredag 3. juni
I dag hadde vi både spillefri og treningsfri. Jeg tror det er bra for norske hoder og bein å få litt innebandyhvile. Det har gått i ett med innebandykamper og – treninger i mange dager i strekk nå.
Kl 9 hadde vi frokost og møte hvor vi tok opp kampen mot Sverige. Kinder eggene denne gangen gikk til Linda som beste spiller, og Hanne som overraskelsen. Begge to spilte bra. Hanne hadde mange bra redninger, og Linda satte til tider press på Sverige helt på egenhånd.
På formiddagen var de fleste en tur ved bassenget for å slappe av, kanskje få ørlite sol på kroppen og bade litt.
Unn tok en ufrivillig Sabrina i bassenget. (For dere som husker 80-tallets musikkvideoer…)
En del av jentene trente synkronsvømming. Det blir nå vurdert å stille lag i NM i synkronsvømming. Etter det jeg vet er det garantert medalje, siden det visstnok, i følge Henning, finnes bare to 7er lag i hele Norge.
Etter lunsj var det mange som tok seg en tur til China Town eller Little India.
Tone og Johanna var i China Town og brukte 3 timer på 200 meter med inn og ut av butikker Det kaller jeg imponerende utholdenhet!
Det råder nå skofeber i laget. Hvor mange par sko som er kjøpt til nå aner jeg ikke, men det er mange. Tina har nok rekorden. Hun kjøpte 7 par bare i dag! Hadde det eksistert en vaksine mot skoshopping, ville mange norske kredittkort fått et roligere opphold i Singapore. Totalt har det norske landslaget kjøpt 85 par sko, og vi har fortsatt igjen hele mandag…
Etter middag har Christer tatt med seg video av Sveits-Finland. I det videoen skal starte kommer det plutselig fra Astrid: ”Synd at det ikke var sånn første-målet-vinner i går.” (Vi ledet 1-0 mot Sverige etter 35 sekunder!)
Ellers lurer vi brunettene på å gjøre opprør. Enten må vi bleike håret vårt, eller så må vi gjøre noe med de unge blondinene på laget. De er de absolutt mest populære her nede. Stine, Line, Charlotte og Kjersti er på desidert flest bilder hos den asiatiske fansen. Vi brunettene må nok rett og slett satse på å bestikke Henning slik at vi også kan få følelsen av å være litt populære og attraktive. Kanskje noen utfordrende bikinibilder? Det har jo vist seg å slå til før det!
PS! I dag fikk jeg faktisk postet postkortene! Det er en fantastisk prestasjon i og med at det fortsatt er over 3 døgn til vi drar hjem til Norge…. Heldigvis rekker jeg å komme hjem før postkortene kommer. Det er bra. Det hadde vært for ille om jeg hadde brutt tradisjonen min og sendt postkortene så tidlig at det faktisk hadde vært moro for mottakerne fordi kortene kom fram før jeg var hjemme igjen.
Torsdag 2. juni
Jeg våknet kl 6 av: ”Nei, nå orker jeg ikke mer av den dryppinga!”. Det så ut til å være storlekkasje i rommet vårt. Det dryppet og rant om hverandre fra taket. Tanken på å få folk som skulle begynne å styre med dette på rommet vårt kl 6 om morgenen, gjorde at vi slo fra oss tanken på at det kunne være lekkasje fra rommet over. Vi satset heller på at det bare var mye kondens i airconditionanlegget som hadde et stort behov for å komme ut. Vi la fram et håndkle og sovnet godt igjen. Heldigvis viste det seg å stemme.
Etter 10 timers søvn var det frokost kl 10. Det er tydelig at man blir sliten av å være i VM og trenger mye søvn.
Etter frokost hadde vi god tid til oppladning til kampen.
Oppladingen foregikk på ulike måter.
Monica var på en liten handletur og kjøpte så mange par sko at hun fikk egen ekspeditør som bar rundt på skoeskene for henne og sto sammen med henne i køen når hun skulle betale.
Etterpå var hun veldig fornøyd: ”Nei, nå har jeg brukt mye penger. Det er litt gøy da.”
Så var det klart for kamp mot Sverige. Stemningen i laget var veldig god. Christer beskrev oss etterpå som mini-Japan. Forklaringen til dette tilnavnet er at japanerne alltid har et høyt støynivå, og hoier og skriker i munnen på hverandre. Sånn var vi før kampstart også.
Kampen startet riktig bra. Monica scoret på et backskudd etter bare 25 sekunder. Den svenske keeperen var tydelig nervøs og satt bare og viftet med armene. Svenskene sleit litt med å score og begynte å stresse, men klarte å sette to mål før perioden var over.
I pausen var vi fornøyde med en del av spillet vårt. Nå skulle vi ta med oss dette inn i 2. periode.
2. periode startet forferdelig. Plutselig er all selvtilliten vår blåst bort. Sverige scorer 6 mål på 10 minutter, og vinner perioden 9-0. Fra at vi spiller bra i forsvar, klarer å holde i ballen og komme på noen farlige avslutninger, er det nå en helt annen kamp og et annet lag. Vi begynner å slå fra oss nesten i panikk, og har nesten ikke noe eget spill.
3. periode taper vi 4-0. Mer er det ikke å si om den saken.
Til sammen taper vi 14-1. Det er litt mer enn det burde ha vært. Å tape kampen har ingen betydning i seg selv. Vi er i semifinalen uansett. Men det hadde vært ok å score noen flere mål framover og sluppet inn noen færre mål bakover.
Sverige er rett og slett bedre enn oss i dag. Men hovedgrunnen til at vi taper er at vi ikke spiller sammen som et lag. Å stå fram og spille sammen som et lag har vært vår styrke i de 4 siste kampene vi har vunnet. For å vinne semifinalen må vi komme tilbake dit hvor vi er laget Norge som gir alt, absolutt alt for hverandre. Når vi står sammen som et lag er vi veldig gode. Når vi ikke gjør det, kan vi være ganske dårlige, og i dag var vi ikke gode som et lag.
Jeg håper vi kan snu dette til vår fordel. Vi har fått oss en tankevekker. Vi har fått kjenne på semifinaletempoet, og har noe å justere oss etter. Og best av alt: nå er vi virkelig underdogs. Jeg lurer på hva Sveits tenker nå.
Ved middagen kl 23 begynte humøret å komme tilbake hos de fleste, og plutselig blir alt som har skjedd i kampen til vår fordel. Vi er flinke til å være positive!
- Vi slapp inn 14 mål – ”nei, det er til vår fordel for da vet ikke sveitserne hvordan vi kan spille forsvar”
- Vi scoret bare 1 mål – ”ja, men det er bra for da har jo ikke sveitserne sett angrepsspillet vårt”
- Vi raknet i 2. periode etter en ok 1. periode – ”det er bra det også, for da tror sveitserne vi er mye dårligere enn det vi er.”
Jeg er i hvert fall glad vi har fridag i morgen. For å måtte ha nullstilt seg til en semifinale i morgen tror jeg kunne vært tøft.
PS: Jeg fikk ikke sendt postkortene i dag heller! I morgen kanskje…
Onsdag 1. juni
I dag hadde vi spillefri. Det er utrolig god følelse å allerede være klare for semin som ikke er før om 3 dager.
Etter frokost var det spillemøte med en kort oppsummering av kampen. Kinder eggene blir delt ut til Ingrid som kampens overraskelse og Tina som kampens beste. Ingrid spiller en veldig god kamp, og spiller nå like bra i landslaget som det hun kan gjøre i klubblaget. Tina ble flyttet ned som back i Tsjekkia, og for en back. Hun spiller virkelig bra. Jeg har aldri sett Tina så god som det hun er nå. Det er veldig trygt å ha henne framfor seg i forsvar.
Ellers så må jeg nok en gang trekke fram hele laget som spiller en innebandy som jeg ikke har sett landslaget gjøre før. Vi har gode backer som tør å bli med framover, sentrene jobber veldig bra både defensivt og offensivt og har stor løpskapasitet, og vingene våre produserer sjanser og mål. To veldig bra kamper til nå, men snart begynner tre helt andre typer kamper.
I dag hadde vi trening i en lekker hall. Det er her B-VM kampene spilles. Riktignok var den uten aircondition, men jeg skulle likt og hatt akkurat en slik innebandyhall hjemme i Norge.
Treningen var av det lette slaget og inneholdt ikke spill.
Klok av skade etter forrige VM sto jeg over dagens trening. De to virkelig viktige kampene nå kommer lørdag og søndag. Og da gjelder det å være fit for fight! Jeg er veldig stolt av meg selv som klarer å si at jeg ikke skal trene selv om jeg har lyst. Da jeg sto på rommet og Ingrid og Monica pakket bagene for trening, var det nære på at jeg tok med min bag jeg også. Men jeg motsto fristelsen.
På treninga begynte vi å ta bilder til min teknikkskole. Det ble noen veldig bra bilder. Jeg fikk en skikkelig a-ha opplevelse og forsto plutselig hvordan man kan showe med kølle og ball. Zorro-fintene satt som et skudd. De satt vel kanskje litt for godt…
En av Christers singaporske kompiser Ngasti, hjelper til rundt det norske laget her nede. Han er en velig hyggelig fyr. Han er heltids coach og driver i tillegg en egen innebandybutikk her i Singapore. Christer er den store helten. Ngasti fikk en kølle av Christer i 1998, og denne kølla bruker han fortsatt. Med den samme grippen som absolutt hadde sett sine beste dager, men det virket det helt uaktuelt å bytte ut.
Etter trening var det direkte til hotellet hvor vi stupte ut i bassenget. Det er veldig forfriskende å bade når det er så varmt som det er her. Forresten så er kulderekorden i Singapore for både natt og dag, + 19,4 ºC!
Tidligere i uka når vi badet, lærte Elizabeth oss isfjell. Vi prøvde å få henne til å ta isfjellet til ære for fotografen, men hun turte ikke. For de som ikke vet hva det er, så er det bare å spørre Elizabeth når hun kommer hjem…
Etter lunsj var det utflukt til Sentosa Island.
Kjersti er litt desorientert. I maxitaxien tilbake fra Sentosa Island fikk Kjersti beskjed om å sette seg foran i passasjersetet. Kjersti sto da ved siden av skyvedøren på venstre side av bilen. Kjersti trasker da rundt hele bilen, åpner døra på høyre side hvor passasjersetet riktignok vanligvis er. Det er bare det at i Singapore er det venstrekjøring… Til tross for vinking og roping fra alle jentene og sjåføren skjønner Kjersti ingenting før hun ser rattet ved setet der hun har planlagt i sitte.
Henning og Micke skulle på en liten shoppingrunde i stedet for å være med til Sentosa Island. ”Så hengte INGEBORRRG seg på”, sitat Henning. Vi hørte fort at det var litt irritasjon i stemmen. Når Henning var ferdig med hele shoppingsenteret, var Ingeborg ferdig med 2 butikker. Og det verste av alt var at Micke også hadde hengt seg på Ingeborgs tempo og gikk og tuslet etter i godt jenteshoppingtempo. Dette var ikke særlig populært hos Henning. Og når Ingeborg i tillegg hadde påloggingskoden til det trådløse internettet slik at Henning ikke fikk logget seg på, så hette hun ikke lenger Ingeborg, men INGEBORRRG.
I Malaysia kjøpte jeg postkort til foreldrene mine og besteforeldrene mine. Tradisjonen tro fikk jeg ikke sendt dem fra Malaysia. De ble med til Singapore. Nå har jeg kjøpt nye her i Singapore. Postkortene er ferdig skrevet og har frimerke, men jeg fatter ikke hvorfor det skal være så forferdelig vanskelig å få postet dem? Postkasser og postkontor er det ikke vanskelig å finne, og de kan til og med sendes fra hotellet, men jeg klarer bare ikke å få gjort det. Som regel blir de sendt i hasten og lasten fra flyplassen den dagen jeg reiser hjem. Eller de blir med til Gardermoen….
I morgen MÅ jeg få sendt dem.
Tirsdag 31. mai
Rise and shine kl 8.00 for å gå tur.
Etter frokost var det møte. En ting ble gjort veldig klart. I dag skulle vi ha seier mot Japan. Med seier ville vi være klare for semifinale allerede før kampen mot Sverige.
Når vi kom til hallen fikk vi tildelt en merkelig ”garderobe”. I hallen er det nemlig bare en ordentlig garderobe. Den ligger rett ved spillebanen i 3. etasje, og den er det hjemmelaget som får. Siden vi var bortelag mot Japan måtte vi få en alternativ garderobe. Det var riktignok dusj (hele 2 stk) og do her, men all skifting foregikk i et stort rom med vinduer til alle kanter, uten benker og med fri inngang og innsikt. Før oppvarming måtte vi traske opp trappene til hallen i 3. etasje. Før kampstart var det å skifte ned til truse og bh og få på seg matchtøy i et hjørne av banen. I periodepausene fikk vi tildelt et rom i 3. etasje ved hallen. Og etter kampen var slutt var det å traske ned i ”garderoben” for å dusje i kø og skifte med fri innsikt. Spesielt! Det bør vel kanskje være et minstekrav at det er garderober i hallen der man skal spille. Men nå er ikke vi norske jentene så veldig sjenerte, og vi er også flinke til å ikke irritere oss over disse litt spesielle tingene som dukker opp, så det går bra.
Kampen startet bra for vår del. Vi skapte mange sjanser, men klarte bare ikke å score. Japan produserte ikke mange sjanser i løpet av 1. periode, og perioden endte 0-0. Slike kamper er litt ekle å spille. Å spille mot en tett boks, mot et lag som kommer på sporadiske kontringer kan være skummelt. Plutselig kommer de på en kontring, setter ett mål, legger seg bakpå, og gjør det vanskelig for oss.
Slik skulle heldigvis ikke denne kampen bli. 2. periode endte 7-1 til oss. Japan scoret på et frislag. Vi hadde mange pene mål, og ett av de peneste var slik som dette: Johanna står bak eget mål med ballen, klar til å passe meg. Hun gir meg ballen og starter på løp på høyre kant. Fra venstre litt inn på Japans banehalvdel kommer Tina i full fart inn mot midten. Jeg kaster et langt flatt kast til henne. Hun spiller tvers over til Johanna, som legger en direkte pasning til Ingrid som står på bakerste og styrer ballen inn. Alt på én touch. Dette målet burde det vært 3 assist på!
Før 3. periode ble Unn, Lotte, Ritha og Stine byttet inn. Hanne byttet med meg 5. minutter inn i perioden. Nå hadde vi virkelig fått rull på ballen, og perioden endte 6-0, og det ble seier 13-1! Lotte og Line scoret sine første landslagsmål. Line slo likeså godt til med 3 mål da!
Vi spilte en veldig god kamp. Angrepsspillet satt veldig bra, og vi fikk ballen til å gå fort og spilte rundt Japan.
VI ER KLARE FOR SEMIFINALE!!!!!!!!!
Torsdag går siste kamp i gruppespillet mot Sverige. Jeg er litt spent på hvordan den kampen blir med to lag som allerede er klare for semifinale. For vår del vil det i hvert fall bli viktig å få trent inn forsvarsspillet, for vi har knapt nok spilt etablert forsvarsspill til nå i VM. Siden resultatet ikke vil ha noen stor betydning, kan vi fokusere på arbeidsoppgaver fram mot semifinalen på lørdag.
Etter kampen var det tilbake til hotellet for lunsj og avslapping.
På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra på night safari i Singapore Zoo. Det er en ting man absolutt bør få med seg om man er i Singapore.
Det hele startet med ”Creatures of the night” show med ville dyr. Alt fra små otre, ugler og vaskebjørner til en 3,5 meter lang pytonslange, pumaer og ulver.
Deretter satte vi oss på en guidet togtur gjennom zooen. Der fikk vi se utrolig mange slags ville dyr på nært hold. Det råeste var nesehornet. Et nesehorn på 10-15 meters avstand er stort! Det så nesten ut som om det var animert. Ellers syns jeg det var gøy å se den gigantiske maurslukeren og tapirene. Mitt favorittdyr tiger, fikk vi dessverre nesten ikke sett. Tigeren sover 20 timer i døgnet, og vi kom mitt i siestaen som selvfølgelig ble avholdt bak et tre…
Men jeg skal si at det er moro å se på dyr og at man blir engasjert, når til og med jeg klarer å si: ”Å sjå, grise!” Kan vel si det slik at jeg har sett en del av dem tidligere i mitt liv. Riktignok hadde disse skjegg da…. Og det har ikke grisene dine, pappa!
Hørt på rommet vårt: Alle tre har lagt seg. Ingrid ligger med dyna helt oppunder haka. Jeg ligger med dyna nesten av. Monica spør om det er varmt. Jeg som ligger midt i aircondition syns det er ganske varmt, men fra Ingrid kommer det: ”Nei, jeg syns det er litt kaldt, jeg. Jeg liker ikke at det trekker på tærne mine”. Monica bryter ut i latter og sammenligner Ingrid med en gammel tante som passer på gikta si.
Nå har vi jo ganske høy gjennomsnittsalder på rommet også da. Det er bare jeg som er i 20-årene (i 2 uker til…).
I morgen er det spillefri. Det blir en rolig dag, med lett trening og utflukt til Sentosa Island.
Mandag 30. mai
Dagen startet med samling ved heisen i 3. etasje kl 07.50. Astrid har nemlig bursdag i dag. Vi styrtet inn på rommet og sang høyt ”Hurra for deg”.
Jeanette hadde bestilt hotellvekking til kl 07.40. Det er nok siste gang hun gjør det. Første vekking kom kl 06.19, og som en ekstraservice kom det ny vekking kl 06.40…
Deretter var det ut for å gå en liten tur for å få litt luft før frokost.
Etter frokost var det spillemøte hvor vi fikk laget og hvor Bjørn-Erik skulle fortelle oss litt om Russlands taktikk. Det ble forklart slik som dette: ”Vi vet ikke så mye om Russland. Men de kommer nok til å legge seg bakpå og kontre, og det er de bra på. Eller så kommer de til å tokpresse, og de er løpssterke.”
Dvs en helgardering fra Bjørn-Erik for han visste i realiteten ingenting om Russland.
Så var det klart for kamp! Det viste seg at Russland ganske riktig kom med 12 spillere. De kommer nok til å bli slitne utover VM.
Kampen startet litt tungt. Vi hadde mange avslutninger, men de fleste ble dekket eller gikk utenfor mål. Det ble en del overtall og undertall i 1. periode. Monica røk på to x 2 minutter i løpet av kort tid. Den ene for høy kølle og den andre for hands. I matchprotokollen står det derimot at hun fikk 2 min for ball handling…. Vi fikk ett baklengs i undertall, på en retur fra meg. 1-1 etter 1. periode. Vi var ikke fornøyde med det. Vi måtte sette opp tempoet.
2. periode starter med et stort press Russland. Litt kaos i norske laget, men vi klarer å ri av stormen uten baklengs. Så tar vi over kampen, og fra der og ut er det egentlig ingen tvil.
Vi scorer 5 og Russland får et på en byttefeil. 7-2 til oss. Bra periode av oss.
Endelig løsnet det.
Johanna ble taklet av dommeren og ble liggende. Når hun reiste seg sa hun: ”Almost a 2 minutes penalty”, og holdt opp to fingre. Det ga publikum en god latter!
I pausen byttet vi litt om slik at Ritha, Unn, Lotte og Elizabeth kom inn for å spille.
I 3. periode scoret vi etter bare 12 sekunder på en duellvariant. Gjett om Christer gliste! Ritha scoret sitt første landslagsmål. Moro! Jenta var rimelig glad. Og jeg var også veldig glad. Jeg fikk assist, og kunne godt fått en del flere. Utkastene satt bra, og det var enkelt å kaste mot Russland.
Alt i alt er vi fornøyde med kampen. Å score 11 mål er bra for oss som har hatt problem med å score tidligere. De 4 baklengs er jeg egentlig ikke bekymret for, selv om jeg så klart godt kunne tenke meg og vært dem foruten. Målene som kom er på feil som er enkle å ta bort.
Russland skuffet meg litt. De var gode innebandyspillere, men de orket ikke å jobbe. Jeg hadde forventet meg at de ville jobbe fletta av seg, men jeg syns de var litt slappe, spesielt i returløpene sine. Men de var gode til å skyte fra litt distanse. Det ene bandyskuddet de scoret på var litt av en suser rett opp i krysset.
Jeg må også nevne at jeg er imponert over juniorrekka vår med Stine, Line og Charlotte som er 22, 18 og 17 år. De er alle VM-debutanter i A-VM og gjør en veldig god kamp.
Vi har også fått vår egen singaporske supportergjeng kledd i den norske fargen spygrønn. Henning prøvde å lære dem ”Heia Norge”, men de var litt beskjedne i heiinga. Men de jublet veldig høyt når vi scoret da!Etter kampen ble jeg intervjua av www.unihockey.ch. Intervjuet ligger allerede ute for den som kan tysk. Det er ganske enkelt å skjønne. Jeg forsto alt som sto der.
Under middagen var det utdeling av litt premier. Tone fikk premie for sin landskamp nr 25, som hun var veldig fornøyd med å ikke ha gjort en eneste feil i. (Tone satt på benken hele kampen med skadet kne).
I tillegg er det etter hver kamp utdeling av to Kinder egg til den trenerne mener var best og til den som overrasket mest. I dag fikk ingen prisen for å overraske, for alle spilte så bra som forventet. Det ble i stedet to egg for beste spillere. Disse gikk til sentrene Linda og Johanna. Begge to spilte veldig bra i dag både offensivt og defensivt. Bra at du tok til fornuft og ble norsk, Johanna.
Til slutt må jeg bare fortelle om Jane:
Jane har leita en uke etter pengene sine, som hun ikke har sett noe til siden Malaysia. Til slutt fant hun dem inne i ullsokkene sine!! Hva i all verden gjør man med ullsokker i Malaysia og Singapore??? Hun ble veldig glad for å finne pengene da.
Da var VM-premieren unnagjort!
I morgen er det ny kamp mot Japan. Det blir veldig spennende. Vinner vi den er vi klare for semifinale. Men det blir ikke enkelt. Japan er gode! De spilte 1-9 mot Sverige og imponerte stort med god teknikk, gode målvakter og en stor løpsstyrke.
Søndag 29. mai
Det var deilig å sove helt til kvart på 9.
På frokosten kunne vi til og med drikke juice! I KL var juicen blandet med vann og helt uaktuell å drikke, men her var det ordentlig appelsinjuice. Vi blir veldig glade for alle små positive ting som kommer!
Rett etter frokost hadde vi spillemøte hvor oppgavene til mini-VM ble utlevert. Mini-VM er en intern konkurranse som har pågått i 1 ½ år. På hver samling har det vært en eller annen slags oppgave. I dag ble vi delt inn i fem lag og fikk 7 spørsmål/oppgaver, blant annet hva betyr Singapore, hva er Singapores nasjonaldyr, og ta et bilde med hele gruppa sammen med dette dyret , og når stenger visa kontoret ved den Thailandske ambassaden.
Premieutdeling skulle være under middagen.
Treningen foregikk i en stor badmintonhall med innebandybane på ¼ av hallen. Hallen var uten aircondition, men det var helt problemfritt. Kjente at det var veldig bra å ha vært og trent uten aircondition i Malaysia i forrige uke.
Vi hadde bare 1 times trening. Treninga brukte vi til å øve spill med frislag og 5-4.
Tone skada kneet sitt, og humper akkurat nå rundt på krykker. Håper det går seg til så hun snart blir klar igjen.
På vei hjem fra trening fikk vi en recovery-drikk i bussen. Veldig godt med jordbærpulver utblandet i lunka vann… Tina syns også det var veldig godt. Hun fikk litt problemer med å innta drikken, og ble veldig kvalm. Henning så dette og klarte så vidt det var å dra til seg matboksen til Stine som Tina spydde i. Stine var ikke så veldig sulten etter dette….
Tilbake på hotellet stupte noen av oss direkte ut i bassenget. Det var rekreasjon det! 5 minutter i vannet gjorde under for både kropp og sjel.
Etter lunsj var det endelig tid for litt avslapping på rommet. Jeg fikk meg en og en halv time på øyet før middag. Og det var godt og nødvendig.
På middagen fikk vi resultatet av dagens mini-VM konkurranse. Og den velfortjente vinner var dreamteamet med Ingvild, Tina, Line og meg! Premien hadde Henning glemt på rommet, så det aner vi foreløpig ikke hva er. Men står det i stil med oppgavene så er det neimen ikke godt å si hva det kan være!
Nå fikk vi også premieutdeling for mini-VM. Ingrid og Tone kom på delt 2. plass, og den svært så overraskede vinneren (faktisk så overrasket at hun rødmet) ble Hanne.
Nå har det også begynt å komme litt familiemedlemmer nedover til Singapore. Tina fikk sin ladning med Se og Hør da samboeren kom i kveld. Og jeg kan love at det var flere enn Tina som kastet seg over bladene!
Når man er mange jenter på tur, så kan det ofte bli litt diskusjoner om antrekk når vi skal kle oss likt. Hva skal man ha på da og da, og hvorfor den og ikke den. Mens vi faktisk har klart å løse dette på en veldig enkel og grei måte uten store diskusjoner, så er ikke det tilfelle blant lederne. De har diskutert ut i de sene timer for å bli enige om hva de skal bruke når og hvorfor. Verste jentegjengen…
Bjørn-Erik og Jane sliter litt med å være fornøyd med hotellet. Med en stor Man U butikk og en Man U bar i samme bygningen er det hardt for hardbarka Liverpool fans! Kanskje de konverterer til Man U etter 9 dager her? (red. anm. Liverpool fans konverterer ALDRI!)
Det er tøft å ha Ingrid på rommet. Da Ingrid skulle bestemme en 4-sifret kode for safen på rommet, bestemte hun at det skulle være enten pi med 3 desimaler eller kvadratroten av 2. Så for å bo på rommet vårt er det opptaksprøve. Til informasjon så kan da Ingrid pi med 20 desimaler! (3,14159265358979323846...)
I morgen starter endelig VM på ordentlig med kamp mot Russland. Jeg er veldig spent på hvor gode Russland er. Det går diverse rykter om at de bare kommer med 12 spillere osv.
Kampen er veldig avgjørende for oss, og vi må vinne. Jeg kjenner VM-nervene! Dette blir moro!
Lørdag 28. mai
I dag var det tidlig opp for å spise frokost. Avreise til flyplassen var satt til kl 07.30.
Allerede på flyplassen i Singapore kom følelsen av angst for å være så uheldig å miste et lite papirrusk på gulvet. Her er det rent og ordentlig!
Vel framme på hotellet fant vi fort ut at dette er noe helt annet enn hotellet i Kuala Lumpur.
Her ble vi møtt med velkomstdrink i salongen for å slippe å stå og vente på bagasje og innsjekking.
Hotellet har et deilig svømmebasseng, veldig fine rom, og virker i det hele tatt å være ganske så luksuriøst. Men så er jo vi vant til å bo på Haraldsheim når vi har samlinger da.
Hotellet i KL hadde en egen etasje med adgang kun for menn og for veldig lettkledde damer.
Dessuten var det en del husdyr, blant annet kakerlakker på rommene. Det er det nok ikke her!
Men for all del, det var bra hotellet i KL også!
En ting som ikke er noen fordel her er å være mørk i håret. Vi mørkhårete blir bare en i mengden. Alle de lyse jentene på laget er veldig populære og blir stadig tatt bilde av. Drosjene stopper heller for dem enn for oss mørke, og de får også små gaver. Charlotte fikk en t-shirt fra kelneren på hotellet i KL, mens den samme kelneren var så ”snill” at han ga et bilde av seg selv til Line før avreise i dag. Lucky Line! Tror ikke hun var helt fornøyd med det. Han var over-age og ikke akkurat noe for Line tror jeg.
Vi bor tre og tre på rom der den med flest landskamper er leder for rommet og får velge seng først. Dette er Bjørn-Eriks måte å løse essensielle spørsmål og problemer innad på rommet på. Hvilken seng man skal ha er et essensielt spørsmål. Jeg er leder(med 45 landskamper) for mitt rom, og får velge før Ingrid (40 landskamper) og deretter Monica(28 landskamper). Jeg er veldig fornøyd med denne ordningen. Noen privilegier skal man ha…
Linda, Astrid og Elizabeth deler rom. Plutselig kom det en person og banket på døra og hadde med seg en koffert som han lurte på om noen i rommet savnet. Nei da, det var ingen av de tre som savnet noen koffert, men Elizabeth tenkte at hun fikk sjekke hvilket navn som sto på. Gjett 1 gang! Astrid Bjørnebekk! Astrid hadde glemt igjen kofferten i heisen. Hun kom til rommet med kun køllebagen og en liten bag og var helt fornøyd med det. Hun hadde til og med lagd plass for kofferten på gulvet, men hun savnet den ikke.
På hotellet har vi fått vårt eget store rom som skal brukes til lunsj, middag og møter.
Etter en god lunsj og et møte var det klart for avreise til hallen for å se på åpningskampen i B-VM mellom vertsnasjonen Singapore og Danmark.
Hallen virker bra med aircondition og med bra dekke, og med plass til ganske mange tilskuere.
Nå traff vi også de andre nasjonene for første gang i VM. De første vi møtte på var Sverige. Og vi var superfornøyde! For første gang i historien hadde vi finere klær enn dem. Vi så veldig stilige og proffe ut der vi kom røde bukser og hvite og røde jente t-shirts med Team Norway – Floorball på ryggen. Bra start, og 1-0 til oss! Man må ta med seg alle seire man kan få….
I hallen møtte vi også på de norske dommerne Rune-Ali og Kim, og den norske representanten Jan Hagen.
Etter å ha sett to perioder var vi alle sammen veldig klare for å dra tilbake til hotellet. Alle var veldig slitne og sultne, og hadde fått mer enn nok. Etter å ha reist siden tidlig i dag morges var det eneste vi klarte å tenke på: Middag og seng!
Når vi kom til middagen viste det seg å ikke være nok mat til alle. Det var lite til lunsj, og da fortalte vi at vi trengte mye mat, men det var nesten mindre mat til middag, og det var ingenting å gjøre med det. Mina, Hanne og Lotte kom sist og måtte dele én skive steik og litt ris mellom seg. Stakkarene satt og spiste med hver sin gaffel fra en tallerken. Det hele endte med at vi måtte ut å kjøpe oss brødskiver og pizza for at vi skulle bli mette. Håper det blir bedre i morgen, og at de forstår på hotellet at slike staute damer som oss fra det høye nord trenger mye mat.
Og så må jeg bare nevne til slutt at Lotte har fått en fin hilsen fra nevøen sin Mikkel, at nå måtte hun finne på noe sprell slik at de kunne lese om henne i dagboka! Så nå er jeg veldig spent på hva Lotte kommer til å finne på!
Det har vært en veldig lang og slitsom dag. Har ikke vært så sliten på hele uken i Kuala Lumpur. Og det tror jeg gjelder for alle Fra nå av er det viktig å benytte all den tiden man kan til hvile og restitusjon. VM er slitsomt både fysisk og mentalt, og det gjelder å være i form hele uka.
I morgen er det første VM-trening!
Fredag 27. mai
Ny dag med nye muligheter og ny trening.
I dag var den varmeste dagen til nå. Men nå begynner kroppen å venne seg til varmen. I dag plaget det meg ikke i det hele tatt å trene i altfor mange varmegrader og med en luftfuktighet nesten utover skalaen for målbarhet.
Før trening veide jeg meg med keeperutstyr for å se hvor mye væske som ble sittende i utstyret etter en trening. Vekta etter trening stoppet på + 400 gram! Det er ganske mye!
Treninga i dag innehold nesten bare spilling og en spesial variant av straffekonkurranse som tilslutt måtte stoppes på uavgjort fordi vi aldri klarte å få den avgjort.
Etter trening var det direkte på lunsj og sightseeing. Med sol ute under hele treninga smurte alle seg inn med et godt lag med solkrem, for solbrente må vi jo ikke bli. Den kunne vi ha spart oss. Sola var borte til vi kom fra lunsjen, og den så vi ikke mer til. Vi har nå begynt å snakke om at vi kanskje bør vurdere et par timer i solarium for å i det hele tatt bli trodd på at vi har vært i Asia….
Først var det opp til Batu Caves. Dette er rett og slett 300 trappetrinn opp til et tempel inne i en hule med veldig mange apekatter. Kan ikke si at det var det helt store. Mye forsøpling og frekke aper. Jeg syns ikke noe særlig om apene. De små var søte, men de store var frekke og noen var nesten aggressive. De fikk Hanne til å løpe veldig fort oppover trappene, og en stjal til og med drikkeflaska til Ritha, så nå hopper sjefsapen i Batu Caves rundt med drikkeflaske med nr 27 på. Noen av jentene, Tina, Linda, Jeanette og Ingvild var veldig tøffe og hadde en pytonslange rundt nakken. Jeg nøyde meg med å ta på den, jeg da.Deretter var det inn til China Town. Her fikk vi 1 ½ time til å shoppe og prute i butikker med klokker, vekser, t-shirts, sko. Alt var like ekte. Astrid, Line og jeg sto i en bod og så på klokker. Jeg spurte: ”Is it real fake?” Selgeren svarer: ”Yes, yes, it is real!”
Det morsomste i China Town var å prute. Jeg har aldri vært god på det før, men her var jeg en racer. Jeg var veldig fornøyd med kjøpene mine og for å ha klart å lure selgerne til å selge til underpris, og selgerne satt igjen like fornøyde som hadde lurt meg til å kjøpe til overpris….
Den råeste på å prute var Unn. Hun fikk en veske for nesten 300 ringitt til 20 ringitt. Dvs ca 35 kroner. Ekte Gucci var det også…
Jeg fikk selv kjøpt meg et par nesten helt ekte Adidas sko til under 70 kroner. Det MÅ være et godt kjøp…
Og til mamma: Jeg har kjøpt en veldig fin og dyr klokke til deg!
Størst oppmerksomhet i China Town fikk Henning. Plutselig høres et skrik og alle i 30 meters omkrets snur seg. Der står Henning og dunker i panseret på en bil. Bilen står på foten hans! Etter å ha fått kontakt med dem inne i bilen, blir den rullet av foten. Legen Tone iler til. På Tone virker det å være en ordentlig skade, men det viser seg at Henning nok har sett litt vel mye på fotballkamper….
Så var det å få med seg Twin Towers som er en av verdens høyeste bygninger. Da har vi sett den også. Mina var fortsatt prega av prutinga i China Town. Bjørn-Erik skal finne ut hvor lang tid vi trenger før vi skal være tilbake i bussen. Bjørn-Erik starter på 30 minutter. Mina svarer kontant: ”5 minutter!” Det endte med et kvarter…
Alle begynner tydeligvis å venne seg godt til varmen her nede. På bussen tilbake mot hotellet satt alle og frøs i 25 grader, og sjåføren måtte skru av aircondition. Inne i en kiosk etter middagen frøs Monica så mye at hun fikk vondt i leggene…
Nå går treningsleiren i Malaysia mot slutten. I morgen tidlig drar vi til Singapore for å starte på det vi har ventet så veldig lenge på: VM!!!
Elizabeth har begynt å forberede seg, og sa tydelig i fra i dag at når nasjonalsangen spilles i første landskampen, skal hun heller synge ”Ja, vi elsker”. Tror jeg også skal være så opprører at jeg henger meg på der…
To be continued in Singapore…
Torsdag 26. mai
I dag fikk vi skjennepreken av landslagssjefen på morgenen fordi vi ikke holdt tiden for bussavgang til trening. Vi rotet bort et kvarter både i går og i dag. Vi har så klart veldig mange gode unnskyldninger, men de kan vi spare oss. I morgen gjelder det å være tidsnok ute!
Treninga startet kl 9 i den samme hallen uten aircondition. Og i dag var det nok enda varmere enn går. Jeg kunne vri opp tøyet mitt etter trening! Det er nærmest ubeskrivelig hvor varmt det er å være målvakt her nede, men det kan nok kanskje sammenlignes med å ha på bobledress inne i en sauna, hvor du i tillegg skal trene og prestere. Vi målvakter er veldig enige i at det ikke bør komme noen klager fra utespillerne og lederne på varmen der de løper rundt i singlet og shorts. Men det er selvfølgelig veldig varmt for dem også. Det er bare det at inne i keeperdrakta er omtrent som om å ha stråleovn på full guffe inne i foret….
Å trene og spille kamp i Malaysia uten aircondition er nok noe jeg kommer til å fortelle barnebarna mine om når jeg blir gammel!
Treninga inneholdt først en 3-2 øvelse, deretter en øvelse for oppspill fra back, og til slutt spilte vi.
Etter en kjapp dusj var det direkte til et enormt shoppingsenter for lunsj og shopping. Prisene på ting var iblant latterlig billig. For noen få norske kroner fikk vi kjøpt kule klær, vesker, sko og lignende. Og hva sies om en Gucci klokke til 30 kroner?? Ekte fake var det også! Mens andre ting hadde nesten samme pris som i Norge.
3 timer med intens shopping ga mange bæreposer. Den råeste til å shoppe var nok Jane. Hun så ut til å være i himmelen. Den skumleste å shoppe sammen med er Tina. Tina er selger, og er flink til å folk til å kjøpe saker og ting. Lurer nesten på om hun har provisjon.
Etter shoppingen var det deilig å komme til hotellet og slappe av en god time i senga.
Deretter var det ut på middag. Etter middagen hadde vi god tid til bussen gikk, derfor ble det dessverre (?) tid for litt mer shopping. Alle snakket om hvor dårlige butikker det var der og at ingen var åpne, men det så ikke verre ut enn at veldig mange komme med poser nå også….
Shopping med jentene er god underholdning både for oss selv og for den lokale betjeningen i butikkene. Spesielt når norske jenter skal prøve å få sine kropper og spesielt pupper inn i asiatiske størrelser. Det blir mye prøving, trykking, dytting, stapping, sukk og latter. Det stemmer bare ikke! Det skulle vært filma…
I morgen er det ny trening som alle skal prøve å komme tidsnok til! Deretter er det sightseeing på kjente turistattraksjoner som Dataran Merdeka, KLCC med Twin Towers og China Town og Batu Caves. Alle er fornøyd med å få lov til å være bitte litt turister. Det er ok å ha sett noe annet en et hotell og en malaysisk idrettshall (som for så vidt er en attraksjon i seg selv) når man først er her.
Onsdag 25. mai
Jeg kunne lett ha sovet 15 – 16 timer, men etter 12 timers søvn var det å stå opp til frokost kl 8. Alle så noenlunde friske og raske, unntatt Ann-Mari som vi aldri så noe til. Hun hadde satt mobilen sin på vekking på norsk tid. Det vil vel si at den ringte rundt 13.30 malaysisk tid...
Frokosten besto av nesten det samme som til lunsj og middag, typisk asiatisk mat med ris og nudler. Heldigvis fantes det også litt lyst brød og en brødrister, og der var det laang kø av norske jenter.
Deretter var det avreise til trening. På vei til hallen fikk vi et lite forvarsel fra Christer om hvordan hallen så ut og hvor varmt det var.
Men som Christer sa, ved å spille i en slik hall får vi i hvert fall et minne fra Malaysia som vi antagelig ikke kommer til å glemme. Og det stemmer nok…. Det var varmt!
Allerede etter å ha fått på meg knebeskyttere, tights og vest piplet svetten. Etter å ha satt opp vantet var jeg mer svett enn etter en hel kamp hjemme. Og da var det bare å starte og løpe for å varme opp…
Hallen var i og for seg ikke så verst bortsett fra varmen. Uten aircondition og med tak av bølgeblikk blir det fort nokså hett. Heldigvis hadde vi to store vifter, og disse okkuperte keeperne i hver eneste lille pause.Det ble tidlig bestemt at vi skulle spise lunsj et annet sted enn på hotellet. Og gleden var stor da lunsjstedet viste seg å være Fridays. Deilig å slippe nudler og ris og asiatisk krydder!
Henning er så grei å gi oss daglig oppdatering på nyheter fra hjemme. For oss fra ”landet”, Ingeborg, Ingvild og meg, bringer han også det viktigste fra Gudbrandsdølen Dagningen. I dag handlet det om noen kyr i Gausdal…. Tusen takk for oppdateringen, Henning…. Jeg håper heller at den viktigste nyheten i GD snart handler om innebandy-VM!
Kampen mot Australia gikk i samme hallen som vi trente i. Det var veldig gøy å spille landskamp. Litt historiske følte vi oss også. For det første fordi vi spilte mot Australia for første gang i historien, men også fordi det er den første innebandykamp et norsk landslag har spilt utenfor Europa. Alle fikk spille minst én periode i kampen, og jeg syns alle klarte seg bra, til tross for varmen og underlaget som så ut som et gammelt stuegulv. Morsomt og eksotisk og veldig varmt. For eksempel: Jeg spilte 1 periode, drakk 2, 7 liter og gikk likevel ned i vekt i løpet av kampen! Det sier litt om mengden man svetter ut.
Dagens kommentar kom Kjersti med:
Tone sier til Kjersti: ”Så flink du er, og du spilte bra også.” Kjersti svarer: ”Flink til å kline også jeg.” Hmmm…..
(Det hører med til historien at Kjersti hadde søla vann på gulvet da).
Ellers så må jeg fortelle at Astrid er i sitt ess, og for dem som kjenner Astrid så kommer det kanskje ikke som noen bombe at hun glemte køllene sine i treningshallen?? Og at hun etter kampen endte opp med to representasjonstrøyer, hvor hun i tillegg brukte Ingrid sin??
Og Charlotte har draget på malaysiske gutter. Beundreren skulle absolutt ha bilde av seg sammen med Charlotte. Og det fikk han jo så klart! Charlotte stiller opp for fans og beundrere.
Tina har dessuten funnet fram til de to viktigste tingene hun vil få sendt ned fra Norge: Knekkebrød og Se og Hør!
Dagen ble avsluttet med middag på hotellet. Stakkars malaysiske kelnere har aldri sett noen spise så mye som oss. Etter å ha bestilt mat 3 ganger var vi fortsatt ikke spesielt mette, men da måtte vi bare gi oss. Vi ble en begivenhet for alle som jobbet i restauranten. Kelnere, kokker og alt som var kom inn for å se på oss. Og så hadde vi verdens søteste lille kelner som proppet i oss kinesisk te. Jeg tror Ingeborg drakk 25 kopper! Blir vel noen doturer på henne i løpet av natta….
Alt i alt har det vært en bra dag med veldig varm trening og enda varmere kamp mot Australia med velfortjent seier 8-2.
Og i kveld blir troppen endelig komplett. Line, endelig med gyldig pass, og følgesvenn Micke kom i går kveld og Jeanette kommer senere i kveld.
I morgen er det ny trening og shopping/sightseeing i KLCC – Kuala Lumpur City Center.
Tenker at en del ligger og varmer opp kredittkortene sine allerede!
Mandag 23. mai og tirsdag 24. mai
Endelig etter måneder med hard trening er vi på plass i Kuala Lumpur for å finpusse formen til VM. Og for en slitsom reise. Vi måtte stå opp ekstremt tidlig. Jentene fra Østfold dro hjemmefra kl.3! Og vi var ikke framme på hotellet i Kuala Lumpur før kl.12 lokal tid (6 norsk tid). Det er en del timer på reisefot som inkluderte fly Oslo – Amsterdam, flybytte, fly Amsterdam – Singapore, flybytte, fly Singapore – Kuala Lumpur og tilslutt buss i 1 time til hotellet.
Det er en liten jobb å snu døgnet når vi er 6 timer før norsk tid. Vi har nå vært oppe i snart 35 timer, og vi får fortsatt ikke lov til å legge oss til å sove. Jeg regner med at det blir maaange timers søvn i natt på de fleste.
Linda kom med dagens kommentar da hun på flyplassen i Amsterdam klarte å spørre: ”Men hvorfor er alle egentlig så trøtte nå da?” Etter å ha stått opp i 3-4 tida og allerede vært på reisefot i 5 timer….
Turen til nå har inneholdt litt av hvert. Det første som skjer er at vi ender opp med nesten 200 kg overvekt på bagasjen. Og overvekt koster litt!
Deretter får vi beskjed om at 2 av ”svenskene” ikke kommer med fordi den ene ikke hadde gyldig pass! De mislykkes i forsøket med å få tak i et nødpass i tide, og misset flyet til Amsterdam med 8 minutter. Siste nytt er at de kommer til Kuala Lumpur i kveld. Jeg kan love at Bjørn-Erik var litt forbanna og småsvett en tidlig morgenstund på Gardermoen….
På flyplassen i Amsterdam ble det underholdning. Sterkt inspirert av Wig Wam hadde førstereisene Lotte, Hanne, Stine, Charlotte, Unn, Johanna, Ritha og Jane lagd en egen sang og hadde en overraskende oppvisning ved gaten. Veldig bra førstereis, men ikke tro dere slipper lettere unna resten av VM for det!! Tradisjonen tro må førstereis alltid utføre det de rutinerte kommer med av påfunn. Jeanette er eksperten på dette.
På flyturen til Singapore viste Hanne og Mina litt av det som bor i dem. De klarte å sjarmere en godt voksen singaporsk kabinsjef i senk og det endte med at han sendte med Hanne epler og kortstokker i gave. Han sa da også at i alle norske jenter var såå pene…
Jeg må skrive litt mer om Hanne. Hun er virkelig førstereis på tur. Maken til opprømt landslagsspiller skal man lete lenge etter. Alle på flyet hører hvor Hanne er. Heldigvis er det bare positive ting som kommer da: ”Sjekk DE stolene da!” ”Noen som vil ha eple?” ”Noen som vil ha Fanta?” ”Wuhu!”
Henning, journalisten vår, er også 33 % materialforvalter (i følge han selv). Han fikk et tøft møte med varmen i Malaysia. Han har ansvar for lemping og bæring sammen med Micke (også i følge han selv) Siden Micke var en av dem som satt igjen i Stockholm, manglet det 1 stk 33 % materialforvalter til lemping og bæring. Stakkars Henning ble litt varm…..
Jeg må si at flyturen var veldig bra. Singapore Airlines lever opp til det gode ryktet vi hadde hørt om dem på forhånd. Servicen var upåklagelig! Og underholdningen var bra. 60 filmer, alle slags mulige spill, tv-serier, musikk, spørrekonkurranser, omtrent alt som kan tenkes på egen tv-skjerm. I tillegg fikk vi alle en treseter på deling på to personer. Og all bagasjen kom fram! Singapore Airlines anbefales!
I morgen starter innebandyen, med trening og landskamp mot Australia. Det blir spennende i en hall uten aircondition! Det blir en utfordring med tjukk keeperdrakt i + 30 grader med nærmere 100 % luftfuktighet. Litt av en slankekur! Heldigvis skal det være aircondition i hallen hvor VM spilles.
Nå gleder jeg meg til å kunne stupe i seng!
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no