|
Hvem vil seg selv så vondt? |
Vår mest erfarne internasjonale dommer, Kim-Alexander Hofgaard Jørstad, setter i sitt leserinnlegg fokus på holdninger som kan hindre en fremtidig rekruttering av innebandydommere.
En økende grad av dommerhets og spillere/ledere som setter spørsmålstegn ved dommeres nøytralitet er i ferd med å ødelegge mange dommeres lyst til å opptre som kampledere:
I århundrer har mennesker verden over drevet med selvpining. Noen har gått på glødende kull, andre har svelget sverd, mens atter andre har lagt seg på spikermatter. Bakgrunnen har vel primært vært underholdning, men også et middel for å oppnå aktelse og oppmerksomhet.
Dette er kanskje ikke vanlige sysler for gammel og ung nå om dagen, men det finnes fremdeles selvpining i våre dager. Det å være dommer i idrett er muligens nåtidens, i særklasse, vanligste selvpining.
Ikke bare skal man ta viktige avgjørelser på noen tideler av et sekund. Noen ganger tar man sannelig feil også, akkurat som alle andre mennesker, hva enn de nå måtte foreta seg. For bilførere kolliderer, spillere slår feilpasninger, et IKEA-møbel skrus feil sammen, eller kanskje har den som pakket møbelet glemt å legge ved akkurat den skruen du trengte for å montere ferdig. Feil forekommer overalt. Hvorfor er det da slik at alle feil på en eller annen måte aksepteres, med unntak av de dommeren gjør?
Rekrutteres dommere utelukkende blant feilfrie overmennesker? Er det derfor det reageres så voldsomt om man mener at en dommer tok feil? Fordi da kan umulig dommeren være det overmennesket alle tror at han er? En feilproduksjon?
Noe må det uansett være.
For om en turgåer på ski faller i en nedoverbakke, og du som kommer bak, må svinge inn i skogen for å unngå å treffe ham og brekker skien; løper du da ut av skogen mot mannen og skjeller ham ut etter alle kunstens regler?
Eller om du i butikken oppdager at kassadamen slo inn 3, og ikke 2 poser på kassa som du vitterlig fikk. Skjeller du da henne ut også? Kaller henne udugelig, kanskje krydret med noe om hennes utseende eller med noe sarkastisk fra hennes fortid?
Jeg tror ikke det.
Så hva er grunnen til at man tar seg den friheten å skjelle ut en ikke akkurat overbetalt dommer, fordi han i farten ikke så hvor ballen reflekterte og derfor peker feil vei når innslaget skal gis?
Er det fordi mange går rundt og tror at dommere, siden de tross alt har tatt på seg det vervet eller den jobben, er noe mer enn alle de andre menneskene som vandrer eller løper rundt på planeten vår?
Eller er det bare en fullstendig mangel på respekt for andre medmennesker som får sitt utløp, fordi man konkurrerer om noe, og da er dommeren en lovlig huggestabbe om man skulle ha mistanke om at han har tatt en feil beslutning?
Kan noen fortelle meg om det?
Hvis det, mot formodning, skulle vise seg at dommere generelt er vanlige mennesker, som går på sin vanlige jobb, spiser sin matpakke, stresser hjem fra jobb og videre til en bortgjemt hall for å holde orden på spillere, ball, lagledere, utvisninger, frislag, baneforhold og mål;
hvis det skulle være slik;
Hvor lenge tror du at man har dommere som gidder å finne seg i dette?
Ut sesongen?
Ut neste sesong?
Hvorfor gidder de i det hele tatt?
Særlig om man i tillegg til all kjeftingen, blir anklaget for å være partisk. Sjur Robert Nilsen (Sparta Sarpsborg-treneren) gikk nemlig i forrige uke ut mot en navngitt dommer og beskyldte ham for ikke å være nøytral (link). En rask kikk på nettsidene til klubbene innen idretten vår avslører samme sjargong, om enn ikke i klartekst, så er beskyldningene der. Direkte eller indirekte.
Etter mitt syn er det å bli beskyldt for å være partisk som dommer en meget grov anklage, og som dommer vil jeg nok si at det nok er det groveste man kan si eller hevde om en dommer.
Er man ikke nøytral, er man ingen dommer.
Og derfor bør man ha relativt gode kort på hånden før man uttaler noe slikt i det hele tatt, og kravet bør skjerpes ytterligere om man har tenkt til å publisere det et sted.
Om dette blir sett på som en trussel fra meg som enkeltperson, har du misforstått.
Mitt budskap er temmelig enkelt, og har du ikke tatt det enda, vil jeg anbefale deg å begynne å lese fra begynnelsen igjen.
Om få år har man ingen dommere til å lede kampene i innebandy.
Kanskje er det fordi de som holder på nå, nærmer seg pensjonsalderen for dommere. Men mer trolig er det fordi disse erfarne, som godt kunne holdt på noen år til, ikke gidder mer. Man går etter hvert lei usaklig kritikk under og etter kamper, på nettsider og i lokalpressen.
Ikke kommer det opp noen nye dommere som kan overta heller, til tross for at de fleste dommerkursene som har blitt arrangert de siste årene har hatt hyggelige deltakertall.
Hvor tror du de nye dommerne blir av?
Jo, de skremmes ut av hallene før de har fullført sin første sesong.
Ikke fordi det er for dårlig betalt. Ikke fordi det ikke er nok kamper å dømme. Nei, men nettopp på grunn av kjeftbruk fra spillere, ledere, foreldre og publikum.
Hva er så løsningen på dette problemet?
Nulltoleranse fra dommerne i forhold til kjeftbruk, gester osv? At styret i forbundet begynner å dele ut bøter som Ishockeyforbundet og flere med dem?
Nei, det er for enkelt etter min mening!
Løsningen ligger hos hver enkelt spiller, trener, lagleder og forelder som oppholder seg på banen eller som leder for et lag i innbyttesonen. Det kreves en holdningsendring, den største noen sinne. Hvordan den gjennomføres legger jeg meg ikke borti. Men den bør være fullført innen utgangen av neste sesong.
Om Innebandy-Norge vil ha dommere til å lede kampene da?
Det er vel det man må bestemme seg for først.
Det virker ikke slik nå.
Kim A.H. Jørstad
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no