|
Informasjon fra Antidoping |
Inuxair er lagt til legemiddellista
Legemiddel Inuxair er lagt til legemiddellista. Inuxair brukes i astmabehandling. Legemiddelet inneholder beta-2-agonister og glukokortikoider og er gjenstand for forenklet fritak. Bare internasjonale toppidrettsutøvere må sende inn skjema om forenklet fritak.
Inuxair inneholder de forbudte stoffene formoterol (dopingklasse S3. Beta-2 agonister) og beklometason (dopingklasse S9. Glukokortikoider).
(Publisert 20/11-2008)
Atacand Plus mite og Ionsys er lagt til legemiddellista (25.9.2008)
Actacand Plus mite brukes i behandling av høyt bloddtrykk, men Ionsys brukes ved behandling av akutt moderat til sterk postoperativ smerte på sykehus.
Legemiddellista lister alle legemidler som selges i Norge og som inneholder stoffer på dopinglista.
Atacand Plus mite inneholder det forbudte stoffet hydroklortiazid i dopingklasse S5. Diuretika og andre maskeringsmidler.
Ionsys inneholder det forbudte stoffet fentanyl i dopingklasse S7. Narkotiske stoffer.
For begge disse dopingklassene er det kun toppidrettsutøvere som skal sende inn søknad om ordinært fritak. For alle andre er det tilstrekkelig at legemiddelbruken dokumenteres i legejournalen.
Se hvem som regnes som toppidrettsutøvere ved å lese Regler om medisinsk fritak fra dopinglisten, vedlegg 1.
For Norges Bandyforbund er dette:
a) Deltakere på følgende landslag:
Senior, kvinner og menn
U-19, kvinner og menn
b) Deltakere i:
Eliteserien alle grener, kvinner og menn
(Publisert 25/9-2008)
Norges Bandyforbund har mottatt nye retningslinjer fra Antidoping Norge som gjelder allerede sesongen 2008-2009.
De nye retningslinjene gjelder for idrettslag med lag i eliteserien i alle grener, kvinner og menn.
Idrettslag plikter fortløpende å gi Antidoping Norge utøverinformasjon om følgende forhold:
- Fellesaktiviteter i regi av elitelaget
- Konkurranser
- Samlinger
- Treninger
Idrettslag plikter å gi annen utøverinformasjon på forespørsel fra Antidoping Norge.
Utøverinformasjonen kan oversendes Antidoping Norge elektronisk, i papirform eller etter avtale med Antidoping Norge.
Antidoping Norge
Tlf: 09765
Internett: http://www.antidoping.no
(Publisert 1/9-2008)
Nytt legemiddel på dopinglista!
Et nytt legemiddel er lagt til legemiddellista: Pergoveris.
Legemiddelet brukes for stimulering av follikkelutvikling ("eggmodning") hos kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel. Det inneholder stoffet lutropin alfa, som hører inn under dopinglistas gruppe S2. Hormoner og relaterte substanser.
Fritaksreglene her i Norge er nå endret slik at det er en nedre aldersgrense på 15 år når det gjelder innsending av fritaksdokumentasjon. For svært mange, uavhenig av alder, er det tilstrekkelig at legemiddelbruken dokumenteres i legejournalen på vanlig måte. Utøvere som deltar i internasjonalt arrangerte konkurranser må følge reglene i sitt internasjonale særforbund.
(Publisert 26/3-2008)
Nytt legemiddel på dopinglista!
Et nytt legemiddel er lagt til legemiddellista: Byetta.
Byetta brukes i behandlingen av diabetes mellitus type 2 (sukkersyke type 2, "aldersdiabetes") i kombinasjon med andre antidiabetiske midler (metformin og/eller sulfonylurea) hos pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll av sin sukkersyke på høyeste tolererte dose av disse legemidlene.
(Publisert 14/1-2008)
Nytt om dopinglisten for 2008
Dopinglista for 2008 endrer seg lite i forhold til 2007-lista. De endringene som blir innført fra 01.01.08 vil ikke i særlig grad få praktiske konsekvenser for utøverne.
Her er hovedendringene i dopinglista:
1) Gruppe S1. anabole stoffer: En ny gruppe anabole stoffer blir lagt til, nemlig de såkalte SARM’ene som er en forkortelse for Selektive Androgen Reseptor Modulatorer. SARM’er er stoffer som allerede er under utprøving på pasienter og er stoffer med anabole egenskaper.
2) Gruppe S2. hormoner og relaterte substanser: Insulin blir erstattet av insuliner. Dette skyldes at det har kommet mange ulike insulinanaloger på markedet de siste årene.
3) Gruppe S3. antiøstrogene stoffer skifter navn til ”Hormonantagonister og modulatorer”. Dette gjøres for å favne et bredere spekter av nye stoffer som kan antagonisere og/eller modulere hormonreseptorer. På denne måten får man også implementert en ny gruppe stoffer, nemlig myostatin modulatorer i denne gruppen.
4) Finasterid og Dutasterid (alfa reduktase hemmere) er lagt til gruppen ”forbudte stoffer med særskilte bestemmelser. Det gir mulighet til mildere sanksjoner dersom man skulle bli dømt for bruk av disse stoffene.
5) Intravenøs infusjon er forbudt, men i en akuttmedisinsk situasjon hvor dette anses helt nødvendig å administrere så vil det kreves fritakssøknad innsendt i etterkant av behandlingen (”retroactive” TUE). Endringen for 2008-listen er fra medisinsk til akuttmedisinsk situasjon.
6) Når det gjelder stoffer forbudt innen særskilte idrette (alkohol og betablokker) har det skjedd følgende endringer:
a. P1 (alkohol) – boules (CMSB) er fjernet fra listen
b. P2 (betablokkere) – powerboating (UIM) er lagt til listen
Se her for mer utfyllende informasjon om dette
(Publisert 13/12-2007)
Legemiddellista er oppdatert!
Et nytt legemiddel er lagt til legemiddellista: Mircera.
Mircera brukes i behandlingen av anemi ("blodmangel") ved kronisk nyresvikt.
Mircera inneholder det forbudte stoffet metoksypolyetylenglykol-epoetin beta i dopingklasse S2. Hormoner og relaterte substanser.
Legemiddellista lister alle legemidler som selges i Norge og som inneholder stoffer på dopinglista.
(Publisert 8/11-2007)
Medisinsk fritak
De som defineres som toppidrettsutøvere har et særskilt krav om å søke om medisinsk fritak. I Innebandy gjelder dette deltakere på landslagene: Senior, kvinner og menn, U-19, kvinner og menn. Toppidrettsutøvere som deltar i internasjonalt arrangerte konkurranser må undersøke med sitt internasjonale særforbund angående fritak.
Andre utøvere skal bare søke om fritak dersom de bruker legemidler som inneholder stoffer i gruppene anabole stoffer, hormoner og relaterte substanser, stimulerende midler eller betablokkere ( i de idrettene der betablokkere er forbudt, for eksempel skyting og bueskyting).
Mer informasjon om fritaksreglene.
(Publisert 8/11-2007)
Antidoping Norge har gleden av å invitere til et spennende og nyttig seminar for leger, fysioterapeuter, trenere og annet støttepersonell, Oslo, fredag 8. juni 2007.
Seminaret er obligatorisk for leger og fysioterapeuter som vil bli autorisert som Idrettslege, NIMF og som Idrettsfysioterapeut, FFI.
Temaene vil bli belyst av eksperter på området.
Det vil bli gode muligheter for å stille konkrete spørsmål.
Målgruppe:
- Leger som arbeider med idrettsmedisin/aktivitetsmedisin og som ønsker å bli autorisert som Idrettslege NIMF. Kurset er godkjent av Den norske legeforening med 11 poeng som valgfritt kurs til videre- og etterutdanning og i spesialutdanningen.
- Fysioterapeuter som ønsker å bli autorisert som Idrettsfysioterapeut FFI (vedtatt krav om gjennomført antidoping kurs for godkjennelse som idrettsfysioterapeut).
- Andre leger, fysioterapeuter, trenere og støttepersonell som er tilknyttet landslag eller idrettslag som ønsker opplæring i antidoping arbeid.
Kursets målsetting
å gi økt kunnskap om dopinglista, NIFs dopingbestemmelser, fritak, kosthold, helseskader ved anabole androgene steroider og analysemetoder
å gi en innføring i medisinsk støttepersonells oppgaver i forbindelse med antidopingarbeidet
å gi deltakerne en grundig teoretisk og praktisk innføring i dopingkontrollen slik at de kan bistå utøvere som ledsagere under kontrollen og peke på eventuelle uoverensstemmelser i henhold til prosedyrene
å gi kunnskap om hvor man kan søke ytterligere informasjon i forbindelse med antidopingarbeidet
Kursramme:
Kurset er på 12 timer og gjennomføres som en kombinasjon av teori og praksis. Gjennomføring av praktisk dopingkontroll er en del av seminaret.
Kursansvarlig: Antidoping Norge.
Kurssted: Oslo, Toppidrettsenteret, Sognsveien 228,
Kursavgift: Kr.1000,-
Påmeldingsfrist: 01. juni 2007. Begrenset antall.
Påmelding på: http://www.deltager.no/anti
Kurset pleier å bli fullt. Vær derfor tidlig ute med påmelding!
Spørsmål om kurset kan rettes til Gunnvor Aase Hole, Antidoping Norge, post@antidoping.no eller tlf. 21 02 92 04
- Kursprogram -
(Publisert 3/5-2007)
4 nye legemidler på dopinglista!
Finasterid brukes i behandling av forstørret prostata.
Equasym Depot benyttes i behandling av ADHD.
Ganfort er øyedråper til behandling av blant annet grønn stær.
Suboxone brukes ved substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet.
Antidoping Norge oppdaterer kontinuerlig en liste over legemidler som inneholder stoffer på dopinglista og som selges i Norge. Du finner den under Dopinglista/Forbudte legemidler på www.antidoping.no.
(Publisert 17/4-2007)
4 nye legemidler på dopinglista
Tre nye testosteronpreparater er lagt til dopinglista: Intrinsa, Livensa og Tostran. I tillegg er det sterkt smertestillende depotplasteret Matrifen lagt til lista.
Intrinsa og Livensa er begge depotplaster (300 mikrogram testosteron/24 timer) til bruk i behandling av nedsatt seksuell lyst hos kvinner som har fått utført kirurgisk fjerning av eggstokker og livmor (kirurgisk indusert menopause), som samtidig får østrogen. Depotplasterne inneholder det forbudte stoffet testosteron som hører til dopinggruppe S1. Anabole stoffer.
Tostran benyttes som testosteronerstatning ved behandling av mannlig hypogonadisme når testosteronmangel er påvist ved kliniske funn og laboratorieanalyser. Også dette preparatet inneholder testosteron.
Mannlig hypogonadisme er en klinisk tilstand som karakteriseres av lavt testosteronnivå i kombinasjon med en rekke ulike symptomer og tegn som redusert libido og vitalitet, redusert muskelmasse, økt fettmasse og depresjon.
Alle disse tre preparatene har markedsføringstillatelse i Norge, men foreløpig er ingen aktivt markedsført. De forventes å være på markedet relativt snart.
Matrifen er et depotplaster til bruk ved sterke, kroniske smerter som bare kan behandles adekvat med sterke smertestillende midler i morfingruppen (opioide analgetika). Plasteret inneholder det forbudte stoffet fentanyl, som hører til dopinggruppe S7. Narkotiske stoffer.
Preparatet er i salg i Norge.
(Publisert 2/3-2007)
Endringer i WADAs dopingliste for 2007
WADA's dopingliste for 2007 (gjelder fra 01.01.2007) endres svært lite i forhold årets utgave (2006). Det synes å være enighet om listens sentrale oppbygging og innhold. Les mer om hvilke endringer som er gjort på www.antidoping.no
(Publisert 2/11-2006)
Nytt legemiddel inn på dopinglista 2006
Reductil er et nytt legemiddel på dopinglista. Reductil er et slankemiddel som brukes mot fedme. Reductil inneholder det forbudte stoffet sibutramin , og hører til klasse S6. Stimulerende midler.
(Publisert 2/11-2006)
Antidopingseminar fredag 1. desember
Antidoping Norge arrangerer seminar for leger, fysioterapeuter, trenere og annet støttepersonell. Trenere bør ha oppdatert kunnskap om antidoping, slik at de kan veilede utøverene på best mulig måte.
For å bli autorisert idrettslege NIMF eller Idrettsfysioterapeut, FFI, må dette kurset gjennomføres.
- Les mer -
(Publisert 24/10-2006)
Dopinglista er oppdatert
Dopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel: Apidra.
Apidra brukes ved sykkersyke (diabetes mellitus) hos voksne. Apidra inneholder det forbudte stoffet insulin glulisin, og hører til klasse S2. Hormoner og relaterte substanser.
(Publisert 23/10-2006)
Dopinglista er oppdatert
Dopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel: DuoTrav.
Dette er en type øyedråper som benyttes for å redusere trykket i øyet/øynene hos pasienter med glaukom ("grønn stær"). DuoTrav inneholder det forbudte stoffet timolol, og hører til klasse P2. Betablokkere.
(Publisert 20/9-2006)
Dopinglista er oppdatert
Dopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel: Eligard.
Eligard brukes i behandlingen av hormonfølsom prostatakreft i avansert stadium.
Eligard inneholder det forbudte stoffet leuprorelin, som hører til i klasse S2. Hormoner og relaterte substanser.
(Publisert 6/6-2006)
Dopinglista er oppdatert
Dopinglista er oppdatert med tre nye legemidler som er registrert for salg i Norge:
Pamorelin brukes til behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Pamorelin inneholder det forbudte stoffet triptorelin, og tilhører grupe S2. Hormoner og relaterte substanser.
Testim brukes som testosteron-erstatning for menn der testosteronmangel er påvist. Testim inneholder det forbudte stoffet testosteron, og tilhører gruppe S1. Anabole stoffer.
Combigan brukes for å senke trykket i øyet/øynene hos pasienter med glaukom ("grønn stær"). Combigan inneholder det forbudte stoffet timolol, og tilhører gruppe P2. Betablokkere. Betablokkere er bare forbudt i konkurranse, og for enkelte idretter. Hvilke idretter dette gjelder kan du se under punkt P2 i dopinglista.
All informasjon om den oppdaterte dopinglisten finner du på Antidoping Norges hjemmesider www.antidoping.no.
(Publisert 12/5-2006)
WADAs dopingliste for 2006
WADAs dopingliste for 2006 gjelder fom. søndag 1. januar 2006.
All informasjon om den oppdaterte dopinglisten finner du på Antidoping Norges hjemmesider www.antidoping.no.
Her finner du bl.a.:
* Dopinglisten
* Oversikt over forbudte legemidler som selges i Norge
* Spørsmål og svar om dopinglisten
* Spørsmål og svar om medisinsk fritak
(Publisert 5/1-2006)
Dopinglista er oppdatert
Dopinglista er oppdatert med ett nytt legemiddel som nå er tillatt for salg i Norge; Enalapril/hydrochlorothiazid.
Enalapril/hydrochlorothiazid inneholder det forbudte stoffet hydroklortiazid, tilhører klasse S5. Diuretika og andre maskeringsmidler og brukes ved behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt.
(Publisert 20/12-2005)
WADAs dopingliste for 2006 offentliggjort
Verdens Antidopingbyrå (WADA) har i dag kunngjort den nye dopinglisten som skal gjelde for OL-året 2006.
”Etter to år med omfattende endringer er det for 2006 bare foreslått minimale endringer, endringer som vil ha relativt liten betydning for utøverne i forhold til tidligere år.” forteller medisinsk ansvarlig i Antidoping Norge, Per Wiik Johansen.
”Vi la i vår høringsuttalelse til WADA betydelig vekt på å unngå ytterligere kompleksitet av dopinglisten og er glad for at det nå er en realitet.”
”Dette viser at dopinglisten nå begynner å finne sin endelige form” avslutter Wiik Johansen.
Blant de endringene som er gjort på dopinglisten for 2006 er at det er lagt til flere stimulerende midler mens det i overvåkningsprogrammet blir økt fokus på pseudoefedrin og koffein.
Den nye dopinglisten gjelder fra 1. januar 2006.
Ett stoff eller metode kan bli satt på dopinglisten når det møter to av tre kriterier; det er prestasjonsfremmende, utgjør en fare for utøvers helse og/eller bruk vil skade idrettens anseelse.
“Mange tror doping kun er bruk av prestasjonsfremmende stoffer eller metoder, men det er ikke tilfellet” sier Anders Solheim i Antidoping Norge.
Dopinglisten kunngjøres normalt 1. oktober, men WADA har av ulike saker valgt å kunngjøre dopinglisten i dag. Dopinglisten kan lastes ned fra www.antidoping.no
(Publisert 28/9-2005)
Dopinglista er oppdatert med 11 nye legemidler som nå er tillatt for salg i Norge:
Albuminativ, Evista, Fareston, Human albumin, Octaplas, Rapifen, Somavert, Sufenta, Synacthen, Ultiva og Venofundin
Albuminativ og Human albumin - brukes til behandling av sjokktilstander pga lavt blodvolum der annen terapi er utilstrekkelig. Benyttes også ved tilstander med lav albumin pga akutt eller langvarig albumintap.
Fareston - antiøstrogen som brukes som førstelinje hormonbehandling av hormonavhengig, metastaserende brystkreft hos kvinner etter overgangnsalderen.
Evista - antiøstrogen til behandling og forebyggelse av benskjørhet (osteoporose) hos kvinner etter overgangsalderen.
Synacthen - brukes til stimulering av binyrebarken for å teste funksjonen av denne i diagnostisk øyemed. Øker da kortisolproduksjon.
Octaplas - humant koagulasjonsaktivt plasma til bruk ved koagulasjonsdefekter, ved overdosering av warfarin (Marevan) og andre perorale blodfortynnende midler (vitamin K antagonister)
Rapifen, Sufenta og Ultiva - sterktvirkende smertestillende midler som brukes i forbindelse med kirurgiske og diagnostiske inngrep. Beslektet med fentanyl.
Venofundin - behandling og forebygging av hypovolemi (lavt blodvolum) og sjokk.
Somavert - behandling av akromegali (for mye veksthormon)
(Publisert 7/6-2005)
Dopinglista er oppdatert med ett nytt legemiddel
Dopinglista er oppdatert med ett nytt legemiddel som nå er tillatt for salg i Norge; Giona Easyhaler. Giona Easyhaler brukes ved inhalasjon til behandling av lett, moderat og alvorlig vedvarende astma.
Giona Easyhaler inneholder det forbudte stoffet budesonid og tilhører klasse S9. Glukokortikoider.
(Publisert 18/5-2005)
Informasjon fra Antidoping Norge
Visste du at idrettslaget plikter å sørge for at alle trenere, lagledere og medisinsk personell anerkjenner og respekterer dopingbestemmelsene?
Visste du at støttepersonell også kan bli straffet dersom han/hun bidrar til at utøver doper seg?
Visste du at laget/kretsen/forbundet bør sørge for at alle trenere, ledere og støttepersonell tilknyttet ditt særforbund/idrettslag er medlem av et idrettslag tilsluttet NIF?
I NIF’s lov heter det at ”Dersom deltaker i støtteapparat (trener, lagleder, medisinsk personell) ikke er medlem av idrettslag tilsluttet NIF, plikter organisasjonsledd å inngå avtale med slike personer som sikrer at vedkommende vil anerkjenne og respektere dopingbestemmelsene.”
Det er idrettslaget/kretsen/forbundets ansvar å sørge for at slik avtale blir inngått dersom enkeltpersoner i støtteapparatet ikke er medlem av et idrettslag.
Denne regelen er en konsekvens av det nye internasjonale antidopingregelverket, World Anti Doping Code (WADC). Det er bra at alle som er tilknyttet idretten er forpliktet til å følge regelverket! Det krever at hvert enkelt idrettslag, krets og særforbund følger opp ovenfor de som engasjeres i støtteapparatet. Det er viktig for en ren idrett at ALLE i tilknytning til idretten er forpliktet til å bidra.
Hva må dere/organisasjonsledd gjøre for å sikre at støttepersonell er seg sitt ansvar bevist?
Det enkleste og beste er at støttepersonell som bistår utøvere (trenere, leger, fysioterapeuter med flere) melder seg inn i idrettslaget. Dersom dette ikke er mulig, foreslår vi at standard avtaletekst nedenfor, innarbeides i avtale med støttepersonell som ikke er medlemmer av NIF:
”Undertegnede er gjennom denne arbeids- eller oppdragsavtale engasjert som trener / lagleder / medisinsk personelle / annet [stryk det som ikke passer] tilknyttet ……………. [for eksempel ski landslaget herrer senior]. Jeg bekrefter at jeg er kjent med NIFs bestemmelser om doping, og at jeg vil anerkjenne og respektere disse. Jeg er videre innforstått med at brudd på dopingbestemmelsene er å anse som vesentlig mislighold av avtalen, og at brudd eller mistanke om brudd kan bli meddelt relevante myndigheter innen idretten og forøvrig.”
Ta kontakt med Antidoping Norge på 21 02 92 00 eller post@antidoping.no hvis du har spørsmål.
(Publisert 22/4-2005)
Dopinglista er oppdatert 10.02.05
Som en følge av ny dopingliste for 2005 er det lagt til fire legemidler i dopinglista: Actiq, durogesic, fentanyl og leptanal. Alle disse preparatene inneholder virkestoffet fentanyl og tilhører dopingklasse S7. Narkotiske stoffer.
(Publisert 10/2-2005)
Endringer i dopinglista fra 1.1.2005!
Den endringen som vil ha mest praktisk betydning for idrettsutøvere er at salver, kremer, linimenter og oppløsninger til lokal bruk på huden som inneholder glukokortikoider, nå er tillatt uten fritak. Slike legemidler brukes f. eks i behandling av eksem, psoriasis eller sopputslett i kombinasjon med soppmiddel.
Les mer på Antidoping
(Publisert 3/1-2005)
Dopinglista er oppdatert med to legemidler som nå er i salg i Norge: NutropinAq og Teveten Comp.
NutropinAq inneholder det forbudte stoffet somatropin og hører til klasse S5. Peptidhormoner. Dette er et veksthormonpreparat som hovedsakelig brukes ved langtidsbehandling av barn med vekstforstyrrelser på grunn av utilstrekkelig produksjon av endogent veksthormon. Det brukes også som erstatning av endogent veksthormon hos voksne med veksthormonmangel oppstått i barndommen eller i voksen alder.
Teveten Comp inneholder det forbudte stoffet hydroklortiazid og hører til klasse S8. Maskeringsmidler. Teveten Comp brukes i behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon).
Dopinglista inneholder legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere. Disse to legemidlene er lagt både i dopinglista for 2004 og 2005.
(Publisert 27/12-2004)
Dopinglista er oppdatert med to nye legemidler
Colifoam
Colifoam inneholder det forbudte stoffet hydrokortison og tilhører klasse S9. Glukokortikoider.
Pred-Clysma
Pred-Clysma inneholder det forbudte stoffet prednisolon som også tilhører klasse S9. Glukokortikoider.
Disse legemidlene brukes ved ulcerøs kolitt og betennelsestilstander i endetarmen.
(Publisert 29/11-2004)
Nye regler om medisinsk fritak fra dopinglista
Utøvere som må bruke legemidler som er oppført på dopinglista i nødvendig medisinsk behandling må forholde seg til fritaksreglene. De nye fritaksreglene definerer hvem som må sende inn hvilke skjema og i hvilke tilfeller.
De nye fritaksreglene skal gjøre det lettere for utøvere på alle nivåer å vite hvordan de skal forholde seg dersom de må benytte legemidler som står oppført på dopinglista. For å hindre unødig administrasjon og arbeid både for leger, utøvere og Antidoping Norge er det noen grupper som kun skal dokumentere legemiddelbruk i legejournalen, og ikke sende inn noe skjema til Antidoping Norge.
Fritaksreglene er basert på det internasjonale regelverket (World Anti-Doping Code).
De nye fritaksreglene setter i system det som allerede har vært vanlig praksis. Her er det noen punkter som er spesielt viktig å merke seg:
Mosjonister, utøvere i bedriftsidrett og barn under 13 år som ikke konkurrerer internasjonalt, skal ikke sende inn fritaksskjema, men sørge for at legemiddelbruken dokumenteres på vanlig måte i legejournalen.
Utøvere som deltar på nasjonalt nivå og ikke konkurrerer internasjonalt skal ikke sende inn skjema om forenklet fritak, men sørge for at legemiddelbruken dokumenteres i legejournalen. En rekke astma- og allergimedisiner er gjenstand for forenklet fritak.
Utøvere som konkurrerer på internasjonalt nivå må forholde seg til fritaksreglene i sitt internasjonal særforbund, og sende kopi av fritaksskjema til Antidoping Norge.
Det vil komme endringer i dopinglista fra 1.1.2005. Antidoping Norge vil snart komme med mer informasjon om de endringene som kommer.
(Publisert 9/11-2004)
Oppdatering av dopinglista 19.oktober 2004
Dopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel som nå er i salg: Inspra
Inspra er en ny aldosteronantagonist og er således et diuretikum (vanndrivende middel). Legemiddelet inneholder det forbudte stoffet eplerenon og tilhører klasse S8. Maskeringsmidler.
Dopinglista inneholder legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere, se fullstendig liste på www.antidoping.no
(Publisert 19/10-2004)
Oppdatering av dopinglista 18.august 2004
Dopinglista inneholder legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere. Et nytt legemiddel som inneholder et forbudt stoff er nå i salg i Norge.
Dopinglista er derfor oppdatert med et nytt legemiddel:
Faslodex
Faslodex er et legemiddel som hovedsakelig benyttes i behandling av brystkreft. Legemiddelet inneholder det forbudte stoffet fulvestrant og tilhører klasse S7. Antiøstrogene midler.
Fullstendig dopingliste ligger på www.antidoping.no
(Publisert 19/8-2004)
Trenger klubben din informasjon om antidoping, dopinglista, holdninger eller dopingkontrollen?
ADN tilbyr gratis foredrag/informasjon om antidopingvirksomheten og konsekvenser ved bruk av doping til alle SF og organisasjonsledd under SF. Vi kan ikke garantere at vi klarer å dekke alle forespørsler, men vi strekker oss langt for å prøve å få det til.
ADN har stor tro på viktigheten av det forebyggende arbeidet innen antidoping. Vi har derfor opprettet en foredragsholdergruppe for at vi skal ha større kapasiteten på dette feltet. Antidopingforedragsholderne gleder seg til denne jobben og er klar til innsats!
Innholdet i informasjonen skreddersys deres behov. Det kan være generelt om dopinglista, dopingkontroll, fritak, kosttilskudd, utøverinformasjon og holdninger.
Vi arbeider for en ærlig og dopingfri idrett!
Dersom du er interessert i foredrag om antidoping eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med Gunnvor Aase Hole i Antidoping Norge.
gunnvor.hole@antidoping.no tlf. 21 02 92 04 / 419 00 307
(Publisert 3/6-2004)
Oppdatering av dopinglista 19. mai 2004
Dopinglista inneholder legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere. Nye legemidler som inneholder forbudte stoffer er nå i salg i Norge. Legemidlene er oppført på dopinglista.
Fullstendig dopingliste ligger på www.antidoping.no
Nye legemiddel inn på lista:
Equasym
Legemiddelet inneholder forbudte stoffet metylfenidat og tilhører klasse S1. Stimulerende midler. Det er ingen unntak knyttet til dette legemiddelet.
Lisinopril hydrochlorthiazid
Legemiddelet inneholder det forbudte stoffet hydroklortiazid og tilhører klasse S8. Maskeringsmidler. Det er ingen unntak knyttet til dette legemiddelet.
Legemiddel som tas av lista:
Zyban
Legemidlet inneholder stoffet bupropion. WADA har sagt at dette legemiddelet er tillatt brukt.
(Publisert 24/5-2004)
Oppdatert dopingliste!
WADA sendte 26. mars ut en oppdatert dopingliste. Endringene gjelder først og fremst for fotball. Det har ikke kommet noen nye legemidler inn på lista som følge av oppdateringen.
WADA melder at FIFA ikke lenger ønsker å forby bruk av alkohol og beta-blokkere, verken i eller utenfor konkurranse. Som en del av dopinglista er det et punkt som heter: "Stoffer forbudt i enkelte idretter." Her er det lister over hvilke særforbund som har restriksjoner på bruk av henholdsvis alkolhol, beta-blokkere og vanndrivende midler. Fotball er nå fjernet fra listene for både alkohol og beta-blokkere.
Innebandy har ingen unntak fra den ordinære dopinglista!
THG-skandalen gir forandringer i dopinglista
I etterkant av THG-skandalen, har WADA sett behovet for å forandre formuleringene i dopinglista. Nye formuleringer skal sørge for at alle "design-steroider" blir definert som forbudte stoffer.
WADA frykter at uttrykket "analoge stoffer", slik det framkom i den forrige utgaven av dopinglista, kan bli tolket for snevert. For å kunne ta høyde for nye "design-steroider" i framtiden og kunne reise tiltale raskt, er det viktig at disse stoffene faller inn under definisjonene til forbudte stoffer.
Helt konkret er uttrykket "analoge stoffer med liknende kjemisk OG liknende farmakologisk struktur" erstattet med "stoffer med liknende kjemiske struktur ELLER liknende farmakologiske effekter". Disse formuleringene under punkt S4 og S5 i dopinglista er nå endret.
(Publisert 1/4-2004)
Mye forurenset kosttilskudd
Tennisspilleren Rusedski ble frikjent i dopingsaken mot han fordi han fikk forurenset kosttilskudd fra ATP - mennenes profesjonelle forbund. Undersøkelser viser at svært mye kosttilskudd er forurenset med forbudte stoffer.Rusedski-saken er bare en av mange der utøvere har blitt frikjent eller fått redusert straff fordi de har tatt forurenset kosttilskudd. Her hjemme husker mange sakene fra OL i Sydney der Stian Grimseth og Fritz Aanes testet positivt etter å ha brukt et kosttilskuddsprodukt.
– Når vi vet at det finnes så mye forurenset kosttilskudd bør utøvere være svært forsiktige, sier Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge (ADN). –Olympiatoppen anbefaler at bruk av kosttilskudd kun skal skje etter en individuell og medisinsk vurdering for å redusere risiko for at de får i seg forbudte stoffer. Utøvere bør heller prioritere riktig trening, et optimalt kosthold, god hvile og tilstrekkelig med søvn, presiserer Solheim.
Mye forurenset kosttilskudd på markedet
I følge rapporten ”Mat og prestasjon” som Sosial- og helsedirektoratet ga ut i november 2003 ble det i 2001 gjennomført en studie av kosttilskudd i Norge. I 20 av 25 preparater ble det funnet prohormoner som ikke var deklarert. Produsentene var enten forbundet med en positiv prøve, eller de hadde prohormoner i sitt sortiment. Mengden varierte fra omkring 10 ng til flere hundre mikrogram per gram. Denne undersøkelsen bekrefter resultatene fra lignende undersøkelser i andre land. I 2002 offentliggjorde IOC en undersøkelse som omfattet 634 preparater fra 215 produsenter i 13 land. Av disse inneholdt 15 % forbindelser som kunne ha ført til en positiv dopingtest.
Kreatinprodukter kan inneholde forbudte stoffer.
Den finske antidopingkomiteen gjennomførte i 2003 stikkprøver av kreatinprodukter i helsekostforretninger sør i Finland. Under testen ble det tatt 21 prøver og tre av dem inneholdt forstadier av de prestasjonsfremmende stoffene testosteron og nandrolon. Preparatene ble gitt til seks frivillige personer. De fleste av deres urinprøver viste spor av ulovlige midler.
ADN godkjenner ikke kosttilskudd
ADN får stadig spørsmål om å vurdere og godkjenne kosttilskudd. Dette gjør ADN ikke. ADN anbefaler utøvere om å være svært restriktiv med bruk av kosttilskudd på grunn av faren for forurensning. Idrettsutøvere må være klar over at det er en reell risiko for at kosttilskudd kan gi opphav til en positiv dopingprøve.
Man må også være klar over at noen idrettsutøvere som avgir en positiv dopingprøve kan skylde på forurenset kosttilskudd for å dekke over annen dopingbruk. Selv om det kan bevises at et tilskudd utøveren tok, var forurenset, kan det ikke bevises at utøveren tok det utilsiktet, eller at utøveren ikke tok andre ulovlige forbindelser samtidig.
Dersom en utøver avlegger en positiv dopingprøve i forbindelse med en konkurranse, vil han automatisk miste alle medaljer og plasseringer i denne konkurransen. Med de nye antidopingbestemmelsene vil utøvers mulighet til å gå fri i en dopingsak på grunn av forurenset kosttilskudd minske.
Store inntak av kosttilskudd kan være helsefarlig
I følge rapporten ”Mat og prestasjon” benytter også norske utøvere mye kosttilskudd.
80 % av utøverne i den norske OL-troppen i 2002 brukte kosttilskudd. Mange benytter også ulike tilskudd samtidig. I følge rapporten kan enkelt utøvere kan ha så høye inntak av enkelte vitaminer, mineraler eller andre stoffer at det kan medføre helseskade.
(Publisert 17/3-2004)
Les alle dopingdommer i ny database
Antidoping Norge (ADN) har samlet alle dopingdommene fra 1998 og fram til i dag i en database tilgjengelig for alle på internett.–Nå kan utøvere på egen hånd studere tidligere dopingsaker på internett. Dette vil styrke rettsikkerheten for anmeldte utøvere, sier Anders Solheim, daglig leder i ADN.
–ADN er opptatt av åpenhet i antidopingarbeidet. Derfor er vi stolte over å kunne presentere denne domssamlingen. Her er det mulig å studere premisser og begrunnelser for hver enkelt dom. Dette gir god innsikt i de vurderingene som ligger bak hver enkelt dom, sier Solheim.
–Utøvere og advokater gis med dette en god og lettvint mulighet til å studere tidligere rettpraksis.
I databasen ligger dopingdommene i sin fulle lengde med begrunnelser. Det er mulig å søke på straffbart forhold, skyldgrad eller fritekstsøk. Alle tiltalte og vitner i sakene er anonymisert. ADN kommer til å legge ut alle rettskraftige dopingdommer fortløpende. I særlige tilfeller kan saker bli unndratt offentligheten. Også tidligere har dommene i dopingsaker vært offentlige, men tilgjengeligheten vil nå øke betraktelig.
I Norge er det Antidoping Norge som utfører dopingkontroller og følger opp positive prøver. ADNs frittstående påtalenemnd fører dopingsakene for NIFs Domsutvalg. Dersom saken ankes av en av partene, er det NIFs Appellutvalget som behandler saken. ADN kan ikke selv idømme utøvere straff.
ADN er et uavhengig organ for bekjempelse av doping i norsk idrett.
Dopingsaker offentliggjøres av ADN når rettskraftig dom foreligger.
Lenken til databasen finnes på: www.antidoping.no
Mer informasjon om saksgangen i dopingsaker
(Publisert 17/3-2004)
Dopinglista 2004
Dopinglista inneholder en liste over legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere.
Listen over forbudte legemidler er utvidet med følgende midler:
Daktacort (stoff: hydrokortison)
Pevisone (stoff: triamcinolon)
Proctosedyl (stoff: hydrokortison)
Scheriproct (stoff: prednisolon)
Xyloproct (stoff: hydrokortison)
Legemidlene hører inn under dopinggruppe S9. glukokortikoider.
Det finnes fritaksordninger for glukokortikoider. Se eget vedlegg for mer informasjon.
Fullstendig liste over forbudte legemidler ligger på www.antidoping.no
VEDLEGG:
Viktig å vite om bruk av glukokortikoider
Glukokortikoider har kommet inn som et eget hovedpunkt på dopinglista. Dette er stoffer som brukes i en rekke medisiner, og som mange benytter. Glukokortikoider brukes ved astma, betennelsestilstander og eksemer, for å nevne noen tilstander. Forbudet mot glukokortikoider gjelder ikke bare tabletter, stikkpiller og sprøyter, men også salver og kremer, øye-/øredråper og inhalasjonspreparater etc. Ikke alle disse legemidlene er reseptbelagt. Det er derfor viktigere enn noensinne at utøverne er klar over hva de bruker av legemidler og sjekker om de bruker glukokortikoider i noen form i medisinsk behandling av sykdom. Hvis det er tilfelle, krever slik bruk søknad om fritak fra dopinglisten.
Fullt fritak
Glukokortikoider er forbudt når det gis oralt (gjennom munnen), rektalt (i endetarmen, som stikkpiller for eksempel), intravenøst (rett i en vene/blodåre) eller intramuskulært (direkte i en muskel). Hvis glukokortikoider må gis på en slik måte som ledd i en medisinsk behandling, så må det søkes om fullt fritak i henhold til fritaksregelene fra dopinglisten.
Forenklet fritak
For glukokortikoider til lokalt bruk kreves kun forenklet fritak, mens all annen bruk av glukokortikoider i medisinsk behandling krever søknad om fullt fritak i henhold til fritaksreglene fra dopinglisten (se over). Som lokal bruk regnes for eksempel inhalasjon av glukokortikoider i forbindelse med astmabehandling (obs: gjelder kun for stoffene formoterol, salbutamol, terbutalin og salmeterol), inhalasjon til lokal bruk i nesen, bruk av øye-/øredråper, påsmøring på huden ved ulike hudlidelser, samt bruk av hemoroidesalver etc.
Sjekk dopinglisten!
Det er på denne bakgrunn viktig at utøverne er oppmerksomme på sin egen medisinering og undersøker om de behandles med glukokortikoider i en eller annen form etter resept fra lege. Det er dessuten viktig å være klar over at glukokortikoider til lokal bruk (bl.a. salver/kremer etc) kan fås kjøpt på apotek uten resept. Ingen utøvere bør benytte noe legemiddel uten først å sjekke dopinglisten. Dette er viktig, slik at søknad om fritak foreligger når det er behov for det, og kan fremlegges ved dopingkontroll. Dette vil hindre at unødige dopingsaker dukker opp i kjølvannet av de nye regelendringene. For søknad om fritak, se eget kapittel om dette i kommentarene til dopinglisten.
Hva er glukokortikoider?
Glukokortikoider er en gruppe stoffer som har det til felles at de er nært beslektet med kroppens viktigste glukokortikoid, nemlig hormonet kortisol. Dette hormonet produseres i den ytterste delen av binyrene som kalles binyrebarken. Kortisol er et livsviktig hormon og har således mange viktige funksjoner i kroppen, blant annet er det essensielt for håndteringen av ulike stressreaksjoner, for blodsukkerreguleringen, og for normal funksjon av immunforsvaret som også inkluderer en betennelsesdempende effekt. Kortisol er også nødvendig for at andre hormoner skal virke normalt.
Det er laget en rekke ulike medikamenter som faller inn under betegnelsen glukokortikoider. De fleste av disse medikamentene er mer potente, dvs de virker sterkere, enn kortisol, og de brytes dessuten langsommere ned i kroppen og virker således lenger enn kortisol. Hovedvirkningen av disse medikamentene er deres uttalte betennelsesdempende effekter og de brukes i behandlingen av en rekke ulike sykdommer der akutt og kronisk betennelse er en viktig faktor i sykdomsprosessen. Det kan dreie som om sykdommer som astma, allergi (bl.a. anafylaktisk sjokk = meget kraftig allergisk reaksjon), betennelsessykdommer i tarmen som Crohn's sykdom og ulcerøs kolitt, revmatiske sykdommer som leddgikt etc, hudlidelser som eksem og psoriasis, harmløse tilstander som betente hemoroider, og i behandlingen av Addison's sykdom der produksjonen av kroppens eget kortisol er helt eller delvis opphørt. Ved Addisons sykdom er tilførsel av kortisol livsviktig. Medisinsk bruk av glukokortikoider er således svært utbredt i befolkningen ved mange ulike sykdommer.
Hvorfor står disse stoffene på dopinglisten?
I dopingsammenheng kan glukokortikoidenes betennelsesdempende effekter påvirke restitusjonsprosessen etter hard fysisk aktivitet på en positiv måte. Imidlertid kan den betennelsesdempende og smertestillende effekten av glukokortikoider også bidra negativt ved å øke faren for overbelastning av utsatte strukturer i muskel/skjelett (sener, senefester etc). Dette skyldes at utøverne kan føle seg bedre enn de egentlig er, og derved fortsetter den fysiske aktiviteten som kan forverre en skade som trenger ro og hvile. I tillegg kan lokal bruk av glukokortikoider ved senebetennelser (tendinitter) gjøre senen noe svakere en periode, slik at for tidlig og hard aktivitet i verste fall kan medføre seneruptur (senen ryker). Således kan bruk av glukokortikoider også være en fare for utøvernes egen helse, og de må således brukes med forsiktighet og i henhold til legens forordning, eller i henhold til den bruksanvisning som medfølger forpakningen når denne kjøpes uten resept.
Glukokortikoidene har også en uttalt katabol effekt (= vevsnedbrytende effekt) og regnes derfor ikke å ha prestasjonsfremmende effekt. Imidlertid kan glukokortikoider i større doser ha en viss sentralstimulerende effekt som kan utnyttes i enkelte idretter.
(Publisert 4/2-2004)
Dopinglisten 2004
Dopinglista for 2004 inneholder flere viktige endringer. Idrettsutøvere må være mer påpasselige enn noen gang med hva de bruker av medisiner.
1.januar 2004 blir den nye dopinglista gjeldende. Den nye lista er det World Anti-Doping Agency (WADA), og ikke IOC, som har utarbeidet. I Norge er det stiftelsen Antidoping Norge som legger ut den norske versjonen av lista. Her finner man alle preparater som er til salgs i Norge, og som inneholder forbudte stoffer.
- Den viktigste forandringen er at lista har blitt lengre. Vi har lagt til omlag 50-60 nye preparater, sier Per Wiik Johansen, medisinsk ansvarlig i Antidoping Norge. Wiik Johansen har vært med i utarbeidelsen av den norske dopinglista. Han er lege og arbeider ved Avdeling for klinisk farmakologi på Rikshospitalet. Dopingproblematikken ligger nært opp til fagfeltet hans.
- Vi har fått inn flere grupper. Beta-2 agonister har kommet inn som eget punkt på lista. Beta-2 agonister er stoffer som blant annet brukes i astmamedisiner, og noen av stoffene er det mulig å søke forenklet fritak for. Det vil si at behandlende lege kan fylle ut et fritaksskjema. For salbutamol har det kommet inn en øvre grense på urinkonsentrasjonen, derfor er viktig at utøvere med fritak er nøye med å følge legens doseringsanvisning. Konsentrasjoner over denne øvre grensen er ansett som doping. Mer om detaljene for fritaksordninger og hvilke stoffer det gjelder, finnes på Antidoping Norges hjemmesider, forteller Johansen.
Hva må utøvere være spesielt oppmerksomme på nå?
- Et annet nytt punkt på lista er glukokortikosteroider. Dette er stoffer som brukes i en rekke medisiner, og som mange benytter. Det brukes ved astma, betennelsestilstander, eksemer, for å nevne noe. Forbudet mot glukokortikosteroider gjelder ikke bare piller og sprøyter, men også salver og kremer, øyedråper og innhalasjonspreparater. Ikke alle disse legemidlene er reseptbelagt. Det betyr at utøvere kan komme til kjøpe seg en krem som viser seg å inneholde forbudte stoffer, uten å være i kontakt med lege. For kremer, salver, dråper og innhalasjons-preparater kan det søkes forenklet fritak. For alle øvrige glukokortikosteroidpreparater må det søkes fullt fritak.
- For utøvere med diabetes, er det viktig å være klar over at de nå må søke fullt fritak for bruk av insulin. Insulin var tidligere omfattet av forenklet fritaksordning, men dette er nå endret.
Hva skal utøvere gjøre for å være på den sikre siden?
- Idrettsutøvere må være veldig påpasselige! Ingen utøver må benytte noe form for legemiddel uten først å ha sjekket dopinglista. På www.antidoping.no finnes den til enhver tid oppdaterte lista over preparater som er forbudt, minner Johansen oss om. - Har du ikke fritak, og får en positiv dopingprøve, så får du problemer.
Stoffer som er fjernet
En del stoffer har også blitt tatt ut av lista. Som kjent forsvinner koffein fra lista. Lokalanestetika (lokalbedøvende midler) er også fjernet fra listen.
Et annet relativt vanlig brukt preparat som går ut er fenylpropanolamin (Rinexin). Dette er et slimhinneavsvellende stoff til bruk ved øvre luftveisinfeksjoner (forkjølelse og bihulebetennelser etc.).
- Koffein og fenylpropanolamin har WADA satt på en overvåkingsliste. Disse stoffene vil WADA fortsatt registrere bruker av. Dersom man ser at brukmønsteret av for eksempel koffein eller fenylpropanolamin endrer seg vesentlig, så vil de mest sannsynlig bli tatt opp til ny vurdering, forklarer Johansen.
Ny organisering
For utøvere som er kjent med den gamle dopinglista, er det viktig å være klar over at lista nå er organisert litt annerledes. For eksempel er vanndrivende midler gruppert under maskeringsmidler. Cannabis har blitt skilt ut som eget punkt på lista.
-Først og fremst anbefaler vi alle idrettsutøvere til å gjøre seg kjent med dopinglista. Den finner de på www.antidoping.no. Enhver idrettsutøver må ta ansvar for at de legemidlene han bruker ikke innebærer et brudd på dopingbestemmelsene, avslutter Per Wiik Johansen i Antidoping Norge.
(Publisert 2/1-2004)
Dopinglisten 2003
NIFs dopingliste inneholder preparater som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere.
Nye preparater som inneholder forbudte stoffer er nå i salg i Norge. Preparatene er oppført på NIFs dopingliste.
Preparatene er foreløpig ikke oppført i papirkopien i felleskatalogen, men vil finnes under www.felleskatalogen.no
Fullstendig liste legges ut på www.idrett.no/dopinglisten
Listen over forbudte midler er utvidet med følgende midler:
Lantus
Preparatet inneholder det virksomme stoffet Insulin og tilhører gruppe I E, midler som er gjenstand for visse restriksjoner. Unntak gjelder som med insulin forøvrig.
Modiodal
Preparatet inneholder det virksomme stoffet modafinil og tilhører klasse IA. Stimulerende midler. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
(Publisert 4/9-2003)
Ny midler på dopinglisten
Listen over forbudte midler er utvidet med følgende midler:
Brevibloc
Preparatet inneholder det virksomme stoffet esmolol og tilhører gruppe III E, midler som er gjenstand for visse restriksjoner. Unntak gjelder som med betablokkere forøvrig.
Hyperhaes
Preparatet inneholder det virksomme stoffet hydroksyetylstivelse og tilhører klasse IG, Maskeringsmidler. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
(Publisert 28/4-2003)
Dopinglisten
Nye preparater som inneholder forbudte stoffer er nå i salg i Norge.
NIFs dopingliste inneholder preparater som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere.
Preparatene er foreløpig ikke oppført i papirkopien i felleskatalogen, men vil finnes under www.felleskatalogen.no
Fullstendig liste legges ut på www.idrett.no/dopinglisten
Listen over forbudte midler er utvidet med følgende midler:
Emconcor
Preparatet inneholder det virksomme stoffet bisoprololfumarat og tilhører gruppe III, midler som er gjenstand for visse restriksjoner. Unntak gjelder som med betablokkere forøvrig.
Enalapril comp
Preparatet inneholder det virksomme stoffet hydroklortiazid og tilhører klasse ID, Vanndrivende midler. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
Symbicort Forte
Preparatet inneholder det virksomme stoffet formoterol og tilhører gruppe I A, stimulerende midler. Unntak gjelder som for annen astmamedisin for innhalasjon.
Concerta
Preparatet inneholder det virksomme stoffet metylfenidat og tilhører gruppe I A, stimulerende midler. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
Androgel
Preparatet inneholder det virksomme stoffet testosteron og tilhører gruppe I C, anabole stoffer. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
Testogel
Preparatet inneholder det virksomme stoffet testosteron og tilhører gruppe I C, anabole stoffer. Det er ingen unntak knyttet til dette preparatet.
(Publisert 24/3-2003)
Ny dopingliste
IOC og WADA har lagt ut ny dopingliste på www.wada-ama.org gjeldene fra 1 januar 2003. NIFs dopingliste endres i forhold til denne og gjøres også gjeldene fra 1 janaur 2003.
Følgende endringer gjøres gjeldene fra 1. januar 2003:
Gruppe I - Forbudte Midler
Stimulerende midler - Gruppe IA
Gruppen er delt i to undergrupper a og b for bedre identifisering av beta-2 agonister.
Preparater som inneholder de virksomme stoffene amineptin, bupropion, synefrin og fenylefrin er fjernet fra listen. Preparatet Zyban (bupropion) selges i Norge og fjernes fra dopinglisten.
Preparater som inneholder clobenzorex, fenproporex, metylenedio xymetamfetamin og fenmetrazin er lagt til listen. Det finnes ingen preparater på det norske markedet som inneholder disse midlene.
Andre anabole steroider - Gruppe IC
Tidligere var denne gruppen definert som ß2 agonister i underpunkt 2.
Salbutamol i konsentrasjoner større enn 1000 nanogram/milliliter defineres som doping og kan straffes i henhold til NIFs lov.
Preparater som inneholder bolastron og norboleton er lagt til listen. Det selges ingen preparater med disse virkestoffene i Norge
Vanndrivende midler - Gruppe ID
Preparater som inneholder det virksomme stoffet amilorid er lagt til listen. Preparater med amilorid som selges i Norge er allerede registrert fordi de også inneholder hydroklotiazid (diuretikum) (Moduretic mite og Normorix mite).
Insulin - Gruppe IE
Insulinbehandling godkjennes hos utøvere med diagnosen diabetes hvor insulinbehandling anses nødvendig av kvalifisert lege. Dette vil normalt gjelde alle med type 1 diabetes og enkelte med type 2 diabetes. Legeerklæring utstedt av en indremedisiner eller av teamlegen i utøvers medisinske støtteapparat skal bekrefte diagnosen.
Midler med anti-østrogene effekter - Gruppe IF
Det er opprettet en ny gruppe som omfatter midler som reduserer virkningene av kvinnelige kjønnshormoner (østrogen). Preparater som inneholder de virksomme stoffene aromatase hemmere, klomifen, cyklofenil og tamoxifen er forbudt. Forbudet gjelder kun for menn. Følgende preparater som selges på det norske markedet bytter klassefisering fra IE til IF:
Aromasin (eksemestan)
Nolvadex (tamoxifen)
Pergotime (clomifen)
Tamofen (tamoxifen)
Tamoxifen (tamoxifen)
Arimedex (anastrozol)
Synarela (nafaredin)
Maskeringsmidler - Gruppe IG
Det er opprettet en ny gruppe som omfatter midler hvor virkningene kan skjule bruken av forbudte stoffer. Preparater som inneholder diuretika, epitestosterone, probenecid, plasma volum utvidere (herunder hydroksyetyl stivelse).
Bruk av maskeringsmidler er forbudt. Dette er produkter som potensielt kan redusere utskillelsen eller skjule tilstedeværelsen av andre forbudte stoffer i urin eller andre prøver tatt under dopingkontroll.
En konsentrasjon av epitestosterone større enn 200 ng/ml kan straffes i henhold til NIFs lov såfremt det ikke fremlegges bevis på at resultatet er fysiologisk betinget. Isotoratio massespektrometri (IRMS) kan brukes for endelige konklusjoner. Dersom resultatene av IRMS ikke er konkluderende skal det gjennomføres en medisinsk granskning før endelig resultat konkluderes.
Preparater som inneholder bromantan er flyttet til gruppe IA - stimulerende midler.
Preparater som inneholder hydroksyetyl stivelse er lagt til listen. Dette gjelder følgende preparater som selges på det norske markedet:
Haes-Steri/hydroksyeyl stivelse/IG
Hemohes/hydroksyetyl stivelse/IG
Voluven/hydroksyetyl stivelse/IG
Gruppe II - Forbudte metoder
Det er opprettet tre undergrupper:
Midler som øker oksygenopptak - gruppe IIA
a. Bloddoping defineres som overføring av autologt, homologt eller heterologt blod eller røde blodlegemeprodukter av enhver opprinnelse, med unntak av medisinsk behandling.
b. Overføring av midler som øker opptak, transport eller levering av oksygen til kroppens vev, dvs. modifisert hemoglobin produkter inkludert men ikke begrenset til bovine og kryssbundet hemoglobin, mikrokapsulert hemoglobin produkter, perfluorokjemikalier og RSR13.
Farmakologisk, kjemisk og fysisk manipulasjon - Gruppe IIB
Farmakologisk, kjemisk og fysisk manipulasjon defineres som bruk av midler og metoder, inkludert maskeringmidler som endrer, forsøker å endre, eller som med overveiende sannsynlighet kan forventes å endre integritet og pålitelighet av prøver fra dopingkontroller. Dette inkluderer, dog uten noen begrensinger, kateterisering, bytte urin, og/eller forsøk på å ødelegge, hemme utskillelse av stoffer gjennom nyrene, og endringer av testosterone og epitestosterone målinger.
Gendoping - gruppe IIC
Gene- eller celledoping defineres som ikke-terapeutisk bruk av gener, genetiske elementer og/eller celler som har mulighetene til å øke utøvers yteevne.
Gruppe III - Midler som er gjenstand for visse restriksjoner
Betablokkere - Gruppe IIIE
Preparater som inneholder carvediol er lagt til listen. Dette gjelder preparatet Kredex, som selges på det norske markedet, og som allerede står på listen.
Gruppe IV - Oversikt over urinkonsentrasjoner ansett som doping
Ved urinkonsentrasjon over 1000 ng/ml for salbutamol, er det som tidligere å regne som bruk av middel med anabol effekt. Urinkonsentrasjon under 1000 ng/ml krever en medisinsk diagnose og/eller om nødvendig vurdering av medisinsk fagkomite.
Gruppe V - Forbudte midler og metoder utenfor konkurranse
Følgende midler og metoder er forbudte utenfor konkurranse:
I.C Anabole Steroider
I.D Vanndrivende midler
I.E Peptidhormoner, mimetika og lignende stoffer
I.F Midler med anti-østrogene virkninger
I.G Maskeringsmidler
II. Forbudte metoder
Andre endringer
Det legges ut en oversikt over grenseverdier som benyttes ved rapportering av analyseresultater.
Seretide Diskus er endret til Seretide.
Symbicourt Turbohaler er endret til Symbicourt.
(Publisert 5/11-2002)
For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no