Innebandy.no - Offisiell side for innebandyseksjonen i Norges Bandyforbund

www.bandyforbundet.no/innebandy
Innebandy.no - Offisiell side for innebandyseksjonen i Norges Bandyforbund - Floorball

Spilleregler for innebandy
(Revidert 1.juli 2014, Gjeldende for sesongen 16/17)
(Inkluderer endringer foretatt av IFF i kraft fra 1.juli 2014)

1 BANEN
2 SPILLETID
3 DELTAKERE
4 UTSTYR
5 FASTE SITUASJONER
6 UTVISNINGER
7 MÅL
8 KONSEKVENSTEGN
9 FORSEELSESTEGN

Vedlegg:
1.) Tillempede spilleregler for klasser under lillegutt/-jente
2.) Tolkninger av tilbakespillregel (507)
3.) Tolkning av "Spiller som kaster kølla" (610)
4.) Tolkning av "Hopp-regelen" (507,12)

Forklaring:
Vanlig skrift: Regelen
Kursiv: Tolkningen
(s: ): Særnorske regler
(925): Tegn som skal brukes

1 BANEN

101 BANESTØRRELSE
1) Banen skal være 40 x 20 meter og skal omsluttes av et vant, 50 cm høyt, med runde hjørner, som skal være godkjent av IFF og merket med gyldig godkjenningsmerke.
Banen skal være rektangulær og dimensjonene angir lengde x bredde. Minste tillatte banestørrelse er 36 x 18 meter.
(s: Vantet skal være godkjent av administrativ myndighet.)

102 OPPMERKING
1) All oppmerking skal gjøres med linjer, som er 4-5 cm brede, i orange eller en annen godt synlig farge.

2) Midtlinjer og midtpunkt skal merkes.
Midtlinja skal være parallell med kortsidene av banen, og den skal dele banen i to like store deler.

3) Det skal merkes to målområder, med dimensjonene 4 x 5 meter, 2.85 meter fra kortsiden på hver side av banen.
Målområdene skal være rektangulære og dimensjonene angir lengde x bredde inkludert linjene. Målområdene skal være midt i mellom langsidene.

4) Det skal merkes to målgårder med dimensjonene 1 x 2.5 meter, 0.65 meter foran de bakre målområdelinjene.
Målgårdene skal være rektangulære og dimensjonene angir lengde x bredde inkludert linjene. Målgårdene skal være midt mellom langsidene.

5) De bakre målgårdlinjene skal også være mållinjer. Derfor skal det merkes for målstolpen på de bakre målgårdlinjene slik at avstanden mellom merkene er 1.6 meter.
Mållinjene skal være midt i mellom langsidene. Merkingen for målstolpene skal enten utføres som avbrudd i de bakre målgårdlinjer, med korte streker bakover eller som et kryss, loddrett på de bakre målgårdlinjene.

6) Det skal merkes duellpunkter 1.5 meter fra vantets langside på midtlinja og på de tenkte forlengelsene av mållinjene. Duellpunktenes diameter skal ikke overstige 30 cm.
Duellpunktene kan merkes som kryss (+). Duellpunktene på midtlinjen kan være tenkte.

103 MÅLBUR
1) Målbur, godkjent av IFF og merket med gyldig godkjenningsmerke, skal plasseres på merkene for målstolpene.
Målåpningene skal vende mot duellpunktet midt på banen.

104 INNBYTTESONER OG LAGBENKER
1) Innbyttesoner med lengde på 10 meter skal merkes langs den ene langsiden av banen, 5 meter fra midtlinja. Lagbenker plasseres i innbyttesonene.
Dimensjonene angir lengde x bredde. Innbyttesonene skal merkes på begge sider av vantet. Bredden av innbyttesonen skal ikke være større enn 3 meter, målt fra vantet. Lagbenkene skal ha plass for 19 personer og skal plasseres i en passe avstand fra vantet. Innbyttersonen kan også markeres på toppen av vantet med en annen farge.

105 SEKRETARIAT OG UTVISNINGSBENKER
1) Sekretariatet og utvisningsbenkene skal plasseres på motsatt side av banens innbyttesoner ved midtlinjen.
Sekretariatet og utvisningsbenkene skal plasseres i en passe avstand fra vantet. Det skal være separate utvisningsbenker for begge lag på hver side av sekretariatet. Utvisningsbenkene skal ha plass til minst 2 personer hver. Unntak fra plassering av sekretariat og utvisningsbenker kan gjøres av administrativ myndighet. Dersom sekretariat og innbyttersoner er plassert på samme side skal det være minimum 2 meters avstand mellom utvisningsbenk og innbyttersone.

106 KONTROLL AV BANEN
1) Dommerne skal, på et tidlig tidspunkt før kampen, kontrollere banen og påse at eventuelle feil rettes.
Alle feil, som ikke kan rettes på stedet, skal rapporteres av dommerne til administrativ myndighet. Arrangøren er ansvarlig for å rette feil og passe på at vantet står korrekt under kampen. Alle farlige gjenstander skal fjernes eller polstres.

2 SPILLETID

201 ORDINÆR SPILLETID
1) Ordinær spilletid skal være 3 x 20 minutter med to 10 minutters pauser. Lagene skal bytte side i pausene.
Unntak for kortere spilletid og/eller kortere/lengere pauser kan gjøres av administrativ myndighet, men ikke kortere enn 2 x 15 minutters spilletid. I forbindelse med at lagene skifter side, skifter de også innbyttesoner.
Hjemmelaget skal i god tid før kampen velge side. Alle nye perioder skal starte med en duell på midtpunktet. Ved periodeslutt er sekretariatet ansvarlig for å gi sluttsignal hvis ikke dette er automatisk. Pausetiden skal starte umiddelbart etter periodeslutt.
Lagene er ansvarlig for å være tilbake på banen for å gjenoppta spillet i tide etter pausen. Hvis dommerne mener at en baneside er bedre enn den andre, skal lagene bytte side midtveis i den 3. perioden. Dette må avklares før 3.periode starter. Hvis side byttes midt i den 3. perioden, starter spillet igjen med en duell på midtpunktet.

2) Spilletiden skal være effektiv.
Med effektiv spilletid menes at tiden skal stoppes hver gang spillet er avbrutt av dommerens fløyte og startes igjen når ballen spilles.
Ved unaturlige spilleavbrudd skal dommerne bruke trippelsignal. Dommerne bestemmer hva som er unaturlige spilleavbrudd, men dette inkluderer alltid: ødelagt ball, vant ute av stilling, skader, måling av utstyr, utenforstående personer eller gjenstander på banen, lyset slukker helt eller delvis og når periodesluttsignal startes feilaktig.
Hvis vantet kommer ut av stilling skal ikke spillet avbrytes før ballen er i nærheten av stedet hvor vantet er ute av stilling.
Ved skader på spillerne skal spillet stoppes hvis dommerne mener at skaden er alvorlig eller at spilleren direkte influerer på spillet.
Administrerende myndighet kan som unntak tillate brukt løpende (ineffektiv) spilletid hvor tiden bare stoppes ved mål, utvisninger, straffeslag, time-out eller på dommernes trippelsignal. De siste 3 minuttene av kamptiden skal alltid være effektive.
Spilletiden skal være stoppet mens straffeslag pågår.

202 TIME OUT
1) I løpet av en kamp (inkludert forlenget spilletid) har hvert lag rett til å kreve en time-out som skal etterkommes, og markeres med trippelsignal ved første spillestopp.
Time-out kan kreves når som helst, også ved mål og straffeslag, unntatt ved straffeslag etter forlenget spilletid, men bare av lagkapteinen eller en av laglederne. En time out som kreves mens spillet er stoppet, gjennomføres umiddelbart hvis ikke dommeren mener at det har negativ virkning på det andre lagets situasjon. I slike tilfeller skal time-out gjennomføres ved neste spillestopp. En krevd time-out skal alltid iverksettes. Unntak: Laget kan trekke tilbake kravet dersom det blir laget mål. Time outen starter på dommernes signal når lagene er ved innbyttesonene sine og når dommerne er framme ved sekretariatet. Etter 30 sekunder gir Dommerne signal om at time-out er slutt. Etter en time-out fortsetter spillet etter den situasjonen som stoppet spillet. En utvist spiller kan ikke delta i time out.

203 FORLENGET SPILLETID
1) Hvis en kamp som skal avgjøres, slutter med et uavgjort resultat, forlenges spilletiden med maksimum 10 minutter, eller inntil et lag lager et mål.
Før forlenget spilletid iverksettes har lagene to minutters pause, men lagene skal ikke bytte side. Ved forlenget spilletid anvendes samme regel som under ordinær spilletid for å starte og stoppe spilletiden.
Forlenget spilletid deles ikke opp i perioder. Utvisningstider, som gjenstår ved ordinær spilleslutt, skal fortsette i forlenget spilletid. Hvis resultatet fremdeles er uavgjort etter forlenget spilletid, skal kampen avgjøres med straffeslag.

204 STRAFFESLAG ETTER FORLENGET SPILLETID
1) Lagene skal utføre fem straffeslag hver. Hvis resultatet fremdeles er uavgjort, skal de samme spillerne utføre et straffeslag hver inntil kampen er avgjort.
Straffeslagene skal utføres av lagene annenhver gang. Dommerne bestemmer hvilket målbur som skal brukes. Dommerne foretar en trekning mellom lagkapteinene. Vinneren av trekningen bestemmer hvem som skal starte.
Lagkapteinen eller en av laglederne skal skriftlig meddele dommerne og sekretariatet om nummer og rekkefølge på de fem spillere som skal utføre straffeslagene.
Dommerne er ansvarlige for at straffeslagene eksakt følger listene utfylt av laglederne.
Så snart kampen er avgjort, stoppes straffeslagene, og vinnerne vinner med sluttresultatet pluss et mål. Under den ordinære straffeslagserien betraktes et avgjørende resultat for oppnådd når et lag leder med flere mål enn det andre laget har straffer igjen. Under de mulige ekstra straffeslag betraktes et avgjørende resultat for oppnådd når et lag har lagd et mål mer enn det andre, og lagene har tatt like mange straffer.
Ekstra straffeslag etter de fem første for hvert lag, utføres et og et av de samme spillerne, men ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som de ordinære, inntil kampen er avgjort. En spiller kan ikke ta sitt tredje straffeslag før alle de andre oppskrevne spillerne på eget lag har tatt minst to, og så videre. Dersom en av de nedskrevne spillerne blir idømt en utvisning under straffeslagene, skal lagkapteinen velge en utespiller, som ikke allerede er nedskrevet som målvakt, til å erstatte spilleren som fikk utvisningen. Dersom målvakten blir idømt en utvisning under straffeslagene, skal denne erstattes av reservemålvakten. Hvis en reservemålvakt ikke finnes, har laget 3 minutter på å utstyre en riktig kledd utespiller, som ikke allerede er nedskrevet. Ikke noe av denne tiden må brukes til oppvarming. Den nye målvakten skal noteres på kampskjemaet, og tidspunktet for byttet skal noteres. Et lag som ikke er i stand til å nedskrive fem utespillere, skal bare tillates å ta så mange straffer som det antall spillere de har nedskrevet. Dette gjelder også under de mulige ekstra straffene.

3 DELTAKERE

301 SPILLERE
1) Hvert lag tillates å benytte maksimum 20 spillere. Disse skal føres inn på kampskjemaet.
Med spillere menes utespillere og målvakter. Ingen andre spillere enn de som står påført kampskjema, kan delta i spillet eller ha adgang til sitt lags innbyttesone.

2) Under kampen har maksimum seks spillere, inkludert maksimum en målvakt, eller seks utespillere uten målvakt, fra hvert lag, lov til å være på banen samtidig.
For at kampen skal startes av dommerne, må hvert lag ha minst fem utespillere og en korrekt utstyrt målvakt på banen. Hvis et av lagene ikke tilfredsstiller dette krav, tapes kampen med seier 5-0 til det ikke feilende lag. Under kampen må hvert lag ha minst 4 tilgjengelige spillere på banen. Hvis ikke, avsluttes kampen med seier 5-0 til det ikke feilende lag, eller det oppnådde resultat ved kampens avslutning, hvis dette er bedre for det vinnende lag.

s: 3) Spillere kan føres opp på kampskjemaet uten draktnummer.
Ønsker laget å benytte en spiller, som ikke er påført draktnummer på kampskjemaet, i spillet på banen må lagledelsen påse at draktnummer påføres kampskjemaet i en av de to pausene.
Dette gjøres ved at man leverer en lapp til dommerne med navn og nummer på spilleren.
Dommeren påser så at spilleren blir oppført med nummer.
Merk: Draktnummer for slike spillere kan kun påføres kampskjemaet i de to pausene og det gjøres oppmerksom på at disse spillerne regnes som ikke å ha stått på kampskjemaet, hvis de ikke påføres draktnummer.
Dersom en spiller som står på kampskjemaet uten draktnummer foretar et regelbrudd som kvalifiserer til en utvisning, er han å anse som lagleder ved utmåling og gjennomføring av straffen.

302 INNBYTTE
1) Innbytte av spillere kan gjøres løpende til enhver tid et ubegrenset antall ganger i løpet av kampen.
Alle innbytter skal skje i egen innbyttesone. En spiller på vei ut av banen mens spillet er i gang, må være på vei over vantet før en ny spiller kan komme inn på banen. En skadd spiller som forlater banen utenfor innbyttesonen, kan ikke erstattes på banen før ved første spillestopp. (s: Lagene kan, etter kampstart, bytte inn målvakt med en utespiller).
En spiller, med et blødende sår, tillates ikke å delta i kampen igjen, før blødningen er stoppet eller tildekket.

303 SPESIELLE MÅLVAKTREGLER
1) Målvakter skal merkes på kampskjemaet.
Merking skal skje med en "M" i margen. En spiller som er merket med "M" kan ikke delta i spillet som utespiller med kølle i samme kamp. Hvis et lag må erstatte en målvakt pga. skade eller utvisning med en utespiller, har laget tre minutter på å skifte utstyr, slik at ny målvakt blir korrekt utstyrt. Ikke noe av disse tre minuttene må brukes til oppvarming av ny målvakt. Den nye målvakten skal merkes i kampskjemaet og tiden for byttet skal noteres.

2) Hvis en målvakt i løpet av kampen forlater målområdet , skal målvakten inntil han returnerer til målområdet, betraktes som utespiller, men uten kølle.
Dette gjelder ikke i forbindelse med utkast. En målvakt betraktes som å ha forlatt målområdet når ingenting av hans kropp berører golvet innenfor målområdet. Linjene rundt målområdet tilhører målområdet. Målvakten kan hoppe i eget målområde.

s: 3) I aldersbestemte klasser til og med gutt/pike gis spiller som har vært målvakt mulighet til å spille som utespiller med kølle i samme kamp.

304 SPESIELLE LAGKAPTEINREGLER
1) Hvert lag skal ha en lagkaptein som skal merkes i kampskjemaet.
Merking skal skje med en "K" i margen. Bytte av lagkaptein kan bare skje ved skade, sykdom eller kampstraff. Tiden for lagkapteinsbyttet skal noteres på kampskjemaet. En lagkaptein som er byttet ut, kan ikke bli lagkaptein igjen i samme kamp.

2) Kun lagkapteinen har rett til å snakke med dommerne, men lagkapteinen har også plikt til å assistere dommerne.
Når lagkapteinen snakker med dommerne, skal det skje på en saklig og høflig måte.
Når en lagkaptein er utvist, har laget mistet retten til å snakke med dommerne, bortsett fra når de henvender seg til lagkapteinen. Laglederne har bare mulighet til kommunisere med dommerne når de skal be om time-out. Diskusjoner i pauser og etter kampslutt, dersom dommerne anser disse som nødvendige, skal foretas i korridorer på vei til garderobene og ikke på spillebanen, men aldri inne i dommergarderoben.

305 LAGLEDELSE
1) Hvert lag kan påføre maksimum fem lagledere på kampskjemaet.
Ingen andre personer enn de som er påført kampskjemaet har adgang til innbyttesonene.
Unntatt ved time-out, kan ikke leder entre banen uten dommernes tillatelse. All lagledelse skal skje fra egen innbyttesone, hvor laglederne skal oppholde seg under kampen. Før kampen starter skal en av laglederne underskrive på kampskjemaet. Etter at kampen har startet er det ikke lov å gjøre tilføyelser, unntatt eventuelle rettelser for feil nummererte spillere.
Hvis en av laglederne også påføres som spiller, er han å anse som spiller ved dennes eventuelle regelbrudd i innbyttesonen.

306 DOMMERE
1) En kamp skal ledes og kontrolleres av to autoriserte likeverdige dommere.
Dommerne skal ha retten til å stoppe kampen hvis det er sannsynlig fare for at kampen ikke kan fortsette ifølge reglene.
(s: Dommerne skal sende de rapporter som reglene omhandler til administrativ myndighet.)

307 SEKRETARIAT
1) Det skal være et sekretariat til stede.
(s: Sekretariatet skal følge "Instruks for sekretariat").
Sekretariatet skal opptre nøytralt, og det er ansvarlig for korrekt utfylling av kampskjemaet, pass av tiden og evt. speakeroppgaver.
(s: Kopier av kampskjemaet må ikke utleveres før alle har undertegnet).

4 UTSTYR

401 SPILLERNES DRAKTER
1) Utespillerne skal bære drakter bestående av trøye, shorts og knestrømper.
Kvinner kan bære korte skjørt eller kjoler (trøye og skjørt i en del) istedenfor shorts. Alle utespillere på et lag skal ha eksakt like drakter. Draktsettet kan ha alle fargekombinasjoner, men trøyene kan ikke være grå. Hvis dommerne mener at lagenes draktsett kan forveksles, har bortelaget plikt til å skifte draktsett. Knestrømpene skal være dratt opp og være like. Administrativ myndighet kan også bestemme at lagenes knestrømper skal være skillbare og/ eller fargematche hovedfargen på resten av drakten.

2) Målvaktene skal bære trøyer og lange bukser.

3) Alle trøyer skal være nummerert.
Trøyene på et lag skal ha forskjellige nummer i klart synlige arabiske heltall på ryggen og på brystet. Trøyene kan ha hvilket som helst nummer opp til og med 99, men nummer 1 er ikke tillatt for utespillere. På ryggen skal tallene være minst 200 mm høye og på brystet minst 70 mm høye. Dersom en feil nummerert spiller deltar i kampen, skal kampskjemaet rettes og feilen rapporteres til administrerende myndighet.

4) Alle spillere skal ha sko på.
Skoene skal være av innendørs sportsmodell. Strømper utenpå skoene er ikke tillatt. Hvis en spiller mister en eller begge sko under spillet, kan han fortsette å spille til første stopp i spillet.

s: 5) Utespillere født i år 2000 og senere, inntil de fyller 19 år, må bruke beskyttelsesbriller.
Brillene må være CE godkjent og egnet for innebandybruk. Unntatt fra denne regelen er spillere som benytter briller med styrke.

402 DOMMERNES DRAKTER
1) Dommerne skal bære like trøyer, sorte shorts og sorte knestrømper.
(s: I Norge skal dommernes krets/ autorisasjonsmerker plasseres oppe på venstre side av brystet).

403 SPESIELT MÅLVAKTUTSTYR
1) Målvaktene skal ikke bruke kølle.

2) Målvakten skal bære en ansiktsmaske i overensstemmelse med IFFs utstyrsreglement og merket med gyldig godkjenningsmerke.
Dette gjelder bare på banen under spillets gang. All forandring av masken, unntatt lakkering, er forbudt.

3) Målvaktene kan bruke alle typer beskyttelsesutstyr, men dette må ikke inkludere deler som er ment å utvide kroppen, for å dekke deler av målåpningen.
Hjelm og tynne femfingershansker er tillatt. Ingen gjenstander må oppbevares oppe på eller inne i målburet. Alle typer festemidler eller friksjonsjusterende midler er forbudt. Målvakten tillates ikke å benytte noen form for beskyttelsesutstyr, som for eksempel skulderbeskyttelse, som utvider målvaktens kropp.

404 SPESIELT LAGKAPTEINUTSTYR
1) Lagkapteinen skal bære et armbind.
Armbindet skal bæres på overarmen og være klart synlig. Tape er ikke tillatt som armbind.

405 PERSONLIG UTSTYR
1) Spillerne må ikke bære personlig utstyr som kan forårsake skader.
Personlig utstyr inkluderer beskyttelses- og medisinsk utstyr, beskyttelsesbriller, klokker, øreringer, armringer og lignende. Dommerne avgjør hva som betraktes som farlig. All beskyttelses- eller medisinsk-utstyr skal hvis mulig bæres under drakten. Klokker, store ringer (på hendene eller i ørene), kjeder, armringer ol. betraktes alltid som farlig.
(s: Elastiske svettebånd rundt håndleddene, hodebånd eller svettebånd er tillatt. Tettsittende tights og lange ermer under spilledrakt, samt religiøst hodeplagg er tillatt så lenge det ikke er til fare for spilleren, hindrer spillet eller endrer helhetsoppfatningen av det enkelte lags spilledrakt.)

406 BALL
1) Ballen skal være godkjent av IFF og merket med innstøpt gyldig godkjenningsmerke.
Ballen skal være ensfarget i en ikke-fluoriserende farge. Innsiden av ballen kan heller ikke være av en fluoriserende farge.

407 KØLLE
1) Kølla skal være godkjent av IFF og merket med gyldig godkjenningsmerke.
All forandring av skaftet, unntatt å gjøre det kortere, er forbudt. Skaftet kan bare tapes ovenfor grepsmerket, men det er ikke tillatt å dekke til godkjenningsmerker.

2) Bladet må ikke være skarpt og bøyen må ikke overstige 30 mm.
All forandring av bladet, unntatt bøying, er forbudt. Bøyen skal måles fra den laveste kant på det høyeste sted på bladet, når hele kølla ligger fritt (uten å bli berørt), på et flatt underlag. Bytting av blad er tillatt dersom bladet er godkjent til bruk sammen med skaftet og de er av samme fabrikat, men det nye bladet må ikke være svekket. Taping mellom bladet og skaftet er tillatt, men ikke mer enn 10 mm på den synlige delen av bladet må tildekkes.

408 DOMMERENS UTSTYR
1) Dommerne skal være utstyrt med en plastikk medium størrelse fløyte, måleutstyr og rødt kort.
Unntak for andre typer fløyter kan gjøres av administrativ myndighet.

409 SEKRETARIATETS UTSTYR
1) Sekretariatet skal ha alt utstyr som er nødvendig for dets ansvarsområde.
(S: Dette ifølge "Instruks for sekretariatet").

410 KONTROLL AV UTSTYR
1) Dommerne skal avgjøre kontroll og måling av alt utstyr.
Kontroll kan skje før og under kampen. Ukorrekt utstyr, inkludert ødelagt kølle, unntatt måling av bladets bøy, oppdaget før eller under kampen, skal rettes av spilleren, som etter dette kan delta i /fortsette spillet.
Feil på spillernes drakter, skal ikke gi mer enn en utvisning pr. lag pr. kamp. Alt ukorrekt utstyr skal rapporteres av dommerne til administrativ myndighet. Ingen andre spillere enn begge lags lagkapteiner og spilleren med utstyret som skal kontrolleres, kan være ved sekretariatet under kontrollen av utstyret. Etter kontrollen av utstyret skal spillet fortsette på samme sted og med samme situasjon som var årsaken til avbruddet.

2) Måling av bøy og kontroll av kombinasjon skaft/blad kan kreves av lagkapteinen.
Lagkapteinen har også rett til å informere dommerne om andre ukorrekte forhold ved motstandernes utstyr, men dommerne bestemmer om det skal reageres eller ikke. Måling og kontroll av kombinasjon skaft/blad kan kreves til enhver tid, men skal ikke utføres før første avbrudd i spillet.
Hvis kontroll kreves i et avbrudd i spillet, skal det utføres umiddelbart, også ved mål og straffeslag, hvis det ikke etter dommernes mening negativt påvirker situasjonen for motstanderen. I slike tilfeller skal kontroll utføres ved neste avbrudd.
Dommerne er forpliktet til å kontrollere bøy eller skaft/blad på lagkapteinens krav, men kun en kontroll pr. avbrudd pr. lag skal tillates. Ingen andre spillere enn begge lags lagkapteiner og spilleren med utstyret som skal kontrolleres, kan være ved sekretariatet under kontrollen av utstyret. Etter kontrollen av utstyret skal spillet fortsette på samme sted og med samme situasjon som var årsaken til avbruddet.

5 FASTE SITUASJONER

501 GENERELLE REGLER FOR FASTE SITUASJONER
1) Når spillet har vært avbrutt, skal spillet gjenopptas med en fast situasjon på samme sted og med den samme situasjon som var årsaken til at spillet ble stoppet.
Faste situasjoner er duell, innslag, frislag og straffeslag.

2) Dommeren skal bruke ett signal, vise foreskrevne tegn og markere stedet for den faste situasjonen. Etter signalet kan ballen spilles hvis den ligger stille og på korrekt sted.
Dommerne skal først vise retningstegn og deretter eventuelle forseelsestegn. Forseelsestegnet skal bare vises dersom det ansees nødvendig, men alltid ved forseelser i forbindelse med utvisninger og straffeslag.
Hvis det etter dommernes mening ikke påvirker spillet, må ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted ved frislag eller innslag.

3) En fast situasjon skal ikke forsinkes urimelig.
Dommerne bestemmer hva som er urimelig forsinkelse. Hvis den faste situasjonen forsinkes, skal dommerne hvis mulig advare spilleren før det reageres.

502 DUELL (802)
1) Ved start av en ny periode og for å stadfeste et mål, skal det utføres en duell på midtpunktet.
Et godkjent mål gjort i forlengning, på et straffeslag som avgjør kampen, eller etter at en periode er slutt, skal ikke stadfestes med en duell. Når en duell utføres på midtpunktet skal lagene være på hver sin side av midtlinja.

2) Når spillet avbrytes og ingen av lagene kan få innslag, frislag eller straffeslag, skal spillet fortsettes med en duell.

3) En duell skal utføres på den nærmeste duellpunktet i henhold til hvor ballen var ved avbruddet.

4) Alle spillere unntatt de som utfører duellen, skal umiddelbart uten at dommerne sier i fra, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, køllene inkludert.
Før duellen starter, er det dommernes ansvar å kontrollere at lagene er klare og at spillerne har inntatt sine plasser.

5) En duell skal utføres av en utespiller fra hvert lag med ansiktet mot motstandernes kortside. Spillerne må ikke ha fysisk kontakt før duellen. Føttene skal stå vinkelrett på og parallelt like langt fra midtlinjen. Kølla skal holdes i et normalt grep med begge hender ovenfor grepsmerket. Bladene skal plasseres vinkelrett på midtlinja på hver side av ballen, men uten å berøre den.
Med normalt grep menes den måten spilleren holder kølla under spillet. Det forsvarende lags spiller velger på hvilken side sin kølle plasseres. Hvis duellen er på midtlinja, velger bortelagets spiller på hvilken side sin kølle plasseres. Ballen skal ligge ved midten av bladene. En spiller som skal utføre en duell, skal adlyde dommernes instrukser eller byttes ut. (S: I Norge idømmes frislag til det ikke-feilende laget, dersom en av spillerne utfører duellen feil.)
I tilfelle en uenighet i forbindelse med bytter før en duell, er bortelaget forpliktet til å gjøre sine bytter først.

6) En duell kan gå direkte i mål.

503 SITUASJONER SOM FØRER TIL DUELL
1) Når ballen deformeres utilsiktet.

2) Når ballen ikke er spillbar.
Dommerne skal gi spillerne mulighet til å spille ballen før spillet avbrytes.

3) Når deler av vantet har avskilt seg og ballen nærmer seg dette området.

4) Når målburet er flyttet utilsiktet og ikke kan settes tilbake innen rimelig tid.
Det er målvaktens ansvar å sette målburet tilbake på plass så snart som dette er mulig.

5) Når en skadet spiller påvirker spillet eller at en alvorlig skade inntreffer.
Dommerne avgjør hva som skal regnes som en alvorlig skade, men så snart de antar at dette er tilfelle skal spillet umiddelbart stoppes.

6) Når en unaturlig situasjon oppstår mens spillet pågår.
Dommerne avgjør hva som betraktes som unaturlig situasjon, men dette inkluderer alltid, blant annet, utenforstående personer eller gjenstander på banen, hvis lyset eller deler av lyset slukker, eller feil periodesignal blir iverksatt, eller hvis en av dommerne blir truffet av ballen og dette har vesentlig innvirkning på spillet.

7) Når et mål ikke blir godkjent, og det ikke er gjort en forseelse som fører til frislag.
Dette inkluderer når ballen kommer inn i målburet uten å passere mållinja fra forsiden.

8) Når et straffeslag ikke resulterer i et mål.
Dette inkluderer når straffen ikke er riktig utført.

9) Når en avventende utvisning pågår og det feilende lag erobrer og kontrollerer ballen.
Dette inkluderer også hvis dommerne mener at ikke feilende lag ikke viser vilje til å angripe.

10) Når en utvisning idømmes for en forseelse oppdaget mens spillet pågår, men som ikke skjer i forbindelse med spillet.
Dette inkluderer når en utvist spiller entrer banen før utvisningstiden er utløpt.

11) Når dommerne ikke kan avgjøre hvilket lag om skal tildeles frislag eller innslag.
Dette inkluderer når en spiller fra hvert lag samtidig gjør en forseelse.

12) Når dommerne anser at deres avgjørelse er feil.

504 INNSLAG (803)
1) Når ballen forlater banen, skal det ikkefeilende laget tildeles et innslag.
Som feilende lag menes det laget hvis spiller eller utstyr var nær ballen sist før den forlot banen.
Dette inkluderer tilfeller når en spiller, for å fjerne ballen fra målburets nett, slår på nettet uten å treffe ballen.

2) Et innslag skal utføres der ballen forlot banen, 1.5 meter fra vantet, men ikke bak de tenkte forlengede mållinjene.
Hvis et lag oppnår en fordel ved å utføre innslaget nærmere enn 1.5 meter fra vantet, skal dette tillates. Når ballen forlater banen bak de tenkte forlengede mållinjene, skal innslaget utføres fra nærmeste duellpunkt. Når ballen treffer taket eller andre gjenstander over banen, skal innslaget flyttes ut parallelt med midtlinja til nærmeste vant. Hvis dommerne mener at spillet ikke påvirkes, må ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted.

3) Det feilende lags spillere skal umiddelbart uten at dommerne sier ifra, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, køllene inkludert.
Spilleren som utfører innslaget må ikke vente på at motstanderne stiller seg opp. Hvis ballen spilles mens motstanderne på en korrekt måte er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres.

4) Ballen skal spilles med kølla. Ballen skal slås, ikke dras, vippes, løftes eller føres.

5) Spilleren som utfører innslaget må ikke berøre ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller en annen spillers utstyr.

6) Det kan direkte fra et innslag lages et godkjent mål.

505 SITUASJONER SOM FØRER TIL INNSLAG
1) Når ballen spilles over vantet, treffer taket eller andre gjenstander over banen.

506 FRISLAG (804)
1) Når det blir gjort en forseelse som fører til et frislag, skal det ikke feilende lag tildeles frislaget.
Ved forseelse som fører til frislag, skal fordelstolkningen anvendes hvis mulig.
(s: Dette kan også kalles "avventende frislag".)
Fordelstolkningen innebærer at hvis det ikke feilende lag fremdeles beholder kontroll over ballen etter forseelsen, skal de få muligheten til å fortsette spillet, hvis det gir dem en større fordel enn et frislag.
Hvis fordelstolkningen blir brukt, og spillet blir avblåst fordi det ikke feilende laget mister kontroll over ballen, skal frislaget tas der forseelsen som førte til fordel startet.
(s: Tolkningen kommer bare til anvendelse hvis det ikkefeilende laget mister ballen umiddelbart etter fordelen.)

2) Et frislag skal utføres fra der hvor forseelsen ble gjort, men aldri bak de tenkte forlengede mållinjene eller nærmere målgården enn 3,5 meter.
Hvis det etter dommernes mening, ikke påvirker spillet, behøver ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted. Et frislag nærmere vantet enn 1,5 meter kan flyttes ut til denne distansen. Et frislag bak de tenkte forlengede mållinjene skal utføres fra det nærmeste duellpunktet.
Et frislag nærmere målgården enn 3,5 meter skal flyttes utover til 3,5 meter fra den ytre linjen av målgården langs en tenkt linje fra midten av mållinjen gjennom stedet hvor forseelsen ble gjort, og etterlate 0,5 meter for det forsvarende lagets mur og 3 meter mellom ball og mur. I dette tilfellet har det forsvarende lag alltid rett til å danne en forsvarslinje rett utenfor målgården. Dersom det angripende lag vanskeliggjør eller forhindrer dette, skal et frislag idømmes til det forsvarende laget. Det angripende laget må ikke vente på at det forsvarende laget skal sette opp sin forsvarslinje. Det angripende lag kan også, på korrekt måte, plassere sin(e) spiller(e) foran forsvarslinjen.

3) Spillerne på det feilende laget skal umiddelbart, uten advarsel fra dommerne, fjerne seg minst 3 meter fra ballen, inkludert køllene.
Spilleren som utfører frislaget må ikke vente på at motstanderne stiller seg opp. Hvis ballen spilles mens motstanderne på en korrekt måte er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres.

4) Ballen skal spilles med kølla. Den skal slås, ikke dras, vippes, løftes eller føres.

5) Spilleren som utfører frislaget, må ikke berøre ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller en annen spillers utstyr.

6) Det kan direkte fra et frislag lages et godkjent mål.

507 FORSEELSER SOM FØRER TIL FRISLAG
1) Når en spiller slår på, løfter, låser, sparker en motstanders kølle. (901, 902, 903, 912).
Hvis spilleren, etter dommernes mening, har spilt ballen før han treffer motstanderens kølle, skal det ikke reageres.

2) Når en spiller holder en motstander eller en motstanders kølle. (910)

3) Hvis en utespiller løfter køllebladet over hoftehøyde i bakoversvingen før ballen treffes, eller i foroversvingen etter at ballen treffes (904).
Dette inkluderer også skuddfinter. En høyere køllesving uten begrensning tillates imidlertid, hvis ingen andre spillere er i nærheten eller ingen risiko for å treffes finnes. Med hoftehøyde menes høyden på hoften når personen står i oppreist stilling.

4) Når en utespiller bruker en del av sin kølle eller sin fot til å spille eller forsøker å spille ballen når ballen er over knehøyde (904, 913).
Å stoppe ballen med et lår, betraktes ikke som å spille ballen over knehøyde, unntatt når dette betraktes som farlig spill. Med knehøyde menes høyden på kneet når personen står i oppreist stilling.

5) Når en utespiller plasserer sin kølle, fot eller bein mellom en motstanders bein (905).

6) Når en utespiller med kontroll over ballen eller når han prøver å rekke den, dytter eller trenger en motstander på annen måte enn skulder mot skulder (907).

7) Når en spiller med kontroll over ballen, prøver å rekke den eller prøver å oppnå en bedre posisjon, ved baklengs, å løpe, gå eller trå inn i en motstander eller prøver å hindre motstanderen fra å bevege seg i tenkt retning. (908, 911).
Dette inkluderer når det angripende lag forhindrer eller vanskeliggjør dannelse av forsvarslinje ved et frislag innenfor 3.5m fra målvaktsområdet.

8) Når en utespiller sparker ballen 2 ganger, uten at ballen i mellomtiden har berørt spillerens kølle, en annen spiller eller en annen spillers utstyr (912).
Dette skal betraktes som en forseelse når det etter dommernes mening, blir gjort med vilje begge gangene.

9) Når en utespiller er inne i målgården (914).
En utespiller betraktes å være inne i målgården når hvilken som helst del av kroppen berører golvet innenfor målgården. En utespiller med bare sin kølle inne i målgården betraktes ikke å være inne i målgården. Linjene tilhører målgården.
En utespiller har, uansett, lov til å passere gjennom målgården hvis, etter dommernes mening, spillet ikke påvirkes og målvaktens bevegelse ikke blir hindret eller sperret. Dersom en utespiller på det forsvarende lag, ved et frislag for det motsatte lag, er inne i målgården, i målburet eller, om målburet er blitt flyttet, i det området hvor målburet normalt ville stått, skal det alltid dømmes straffeslag.

10) Når en utespiller flytter motstandernes målbur med vilje (914).

11) Når en utespiller passivt hindrer målvaktens utkast (915).
Det skal betraktes som en forseelse kun når spilleren befinner seg innenfor målområdet eller er nærmere målvakten enn 3 meter målt fra der hvor målvakten får kontroll over ballen. Med passivt menes å stå i veien eller å unnlate å flytte seg.

12) Når en utespiller hopper opp og stopper eller styrer ballen (916).
Hopping betraktes som uført når begge føttene helt forlater golvet. Løping er ikke å regne som hopping. Det er tillatt for en spiller å hoppe over ballen hvis han ikke berører den.

13) Når en utespiller spiller ballen fra utsiden av vantet (intet tegn).
Med utsiden menes å ha en eller begge føtter på utsiden av vantet. Hvis en spiller ved innbytte, spiller ballen fra utsiden av vantet skal det betraktes som for mange spillere på banen. Hvis en spiller fra innbyttesonen uten å være på vei inn, spiller ballen, skal det betraktes som sabotering av spillet. Det er tillatt å være på utsiden av vantet, men det er ikke tillatt å spille ballen derfra.

14) Når en målvakt under utkast helt forlater målområdet (917).
I dette tilfellet er målvakten ikke ansett som en utespiller. Målvakten regnes for å ha forlatt målområdet når ingen deler av kroppen berører gulvet innenfor målområdet. Utkastet betraktes utført når målvakten slipper ballen, og hvis han etter dette forlater målområdet, skal det ikke reageres. Dette gjelder også hvis målvakten fanger ballen på innsiden av målområdet for deretter å skli helt utenfor målområdet.
Linjene tilhører målområdet.

15) Når målvakten kaster eller sparker ballen over midtlinja (917).
Dette skal betraktes som en forseelse bare hvis ballen ikke berører golvet, vantet, en annen spiller eller en annen spillers utstyr før den passerer midtlinja. Hele ballen skal passere midtlinja

16) Når en duell, et frislag eller innslag ikke utføres korrekt eller forsinkes med vilje (918).
Dette inkluderer nå det ikke feilende laget tar med seg ballen bort når spillet stoppes, ballen dras, vippes, løftes eller føres. Hvis et frislag eller innslag blir utført på feil sted eller ballen ikke ligger helt stille, skal det utføres om igjen.
Hvis dommerne mener at spillet ikke påvirkes, behøver ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted.

17) Når en målvakt har ballen under kontroll i mer enn 3 sekunder (924).
Hvis målvakten legger ned ballen og tar den opp igjen uten å vært angrepet, skal dette betraktes som om ballen er under kontroll hele tiden.

18) Når en målvakt mottar en pasning, eller tar ballen, fra en utespiller på det samme laget (924).
Dette skal bare betraktes som en forseelse dersom pasningen, etter dommernes mening, er med vilje.
Dette inkluderer tilfeller der målvakten berører ballen med hender eller armer, dette gjelder også hvis målvakten først har berørt eller stoppet ballen med enhver annen del av kroppen.
En målvakt får motta en pasning fra en spiller på det samme laget, dersom målvakten har forlatt målområdet fullstendig når han mottar pasningen, og dermed er å regne som en utespiller. Dersom målvakten forlater målområdet sitt fullstendig, stopper ballen, returnerer til målområdet og tar opp ballen, skal dette ikke regnes som pasning til målvakten.
Det å spille ballen til målvakten er ikke å betrakte som en målsituasjon, og kan ikke resultere i straffeslag.

19) Når en utvisning idømmes for en forseelse i forbindelse med spillet (Beskrevet forseelsestegn).

20) Når en spiller forsinker spillet (924).
Dette inkluderer når en utespiller for å vinne tid, plasserer seg selv mot vantet eller målburet, på en slik måte at motstanderen ikke kan nå ballen på en korrekt måte. Dette inkluderer også tilfeller der målvakten blokkerer ballen gjennom målnettet. Spilleren skal hvis mulig advares før det reageres.

508 STRAFFESLAG (806)
1) Når det gjøres en forseelse som fører til straffeslag, skal det ikkefeilende laget tildeles et straffeslag.
Hvis et straffeslag tildeles mens en avventende utvisning pågår, eller er forårsaket av en forseelse som fører til utvisning, skal reglene for utvisning i forbindelse med straffeslag brukes.

2) Et straffeslag skal utføres fra midtpunktet.

3) Alle spillerne, unntatt spilleren som skal utføre straffeslaget og den forsvarende målvakt, skal være i innbyttesonen mens hele straffeslaget blir utført.
Målvakten skal være på målstreken når straffeslaget starter.
I tilfelle en uenighet, skal målvakten entre banen først. Målvakten må ikke erstattes av en utespiller. Hvis målvakten begår en forseelse under straffeslaget, og det ikke blir mål, skal det idømmes et nytt straffeslag og utvisningen skal
iverksettes. Hvis en annen spiller på det feilende laget begår en forseelse under straffeslaget, skal et nytt straffeslag idømmes og forseelsen anses som sabotasje mot spillet.

4) Ballen kan spilles et ubegrenset antall ganger, men den må beveges forover under hele straffeslaget. Så snart målvakten har berørt ballen, kan ikke straffetager berøre ballen igjen under straffen. Ingen returer er tillatt.
Spilletiden skal være stoppet under hele straffeslaget. Med foroverbevegelse menes at ballen må bevege seg vekk fra midtlinja. Hvis ballen treffer tverrligger eller stolpene for deretter via målvakten å passere målstreken inn i målburet fra forsiden, er dette mål.
Hvis ballen helt i begynnelsen av et straffeslag beveges bakover, skal straffeslaget avbrytes og startes på nytt.

5) En 2 minutter lagstraff idømt sammen med et straffeslag skal bare noteres på kampskjemaet hvis straffeslaget ikke resulterer i mål.
Den utviste spilleren skal være på utvisningsbenken mens straffeslaget utføres.

509 AVVENTENDE STRAFFESLAG (807)
1) Et avventende straffeslag skal anvendes når det ikkefeilende laget etter en forseelse som fører til straffeslag, fremdeles kontrollerer ballen og målsituasjonen fortsatt er under utvikling.
Hvis et avventende straffeslag er tildelt mens en avventende utvisning pågår, eller det avventende straffeslaget er forårsaket av en forseelse som fører til utvisning, skal reglene for utvisning i forbindelse med straffeslag også brukes.
Et straffeslag kan med andre ord avventes etter en forseelse som fører til utvisning, selv om en avventende utvisning allerede er i gang.

2) Med et avventende straffeslag menes at det ikkefeilende laget gis muligheten til å fortsette angrepet til den umiddelbare målsituasjonen er over.
Hvis det ikkefeilende lag gjør mål under et avventende straffeslag, skal målet stadfestes og straffeslaget sløyfes. Et avventende straffeslag skal fullføres, ved periodeslutt eller kampslutt.

510 FORSEELSER SOM FØRER TIL STRAFFESLAG
1) Når en målsituasjon er avbrutt, eller hindret fra å oppstå, fordi det forsvarende lag har begått en forseelse som fører til frislag eller utvisning.
Dommerne bestemmer hva som er en målsituasjon. Forseelse i målområdet skal ikke automatisk føre til straffeslag. Et straffeslag skal alltid idømmes hvis det forsvarende lag med vilje under en målsituasjon, flytter målburet eller spiller med for mange spillere på banen.
Et straffeslag skal også idømmes dersom en utespiller på det forsvarende lag under et frislag for det motsatte lag befinner seg inne i målgården, eller i området hvor målet normalt skal stå.

6 UTVISNINGER

601 GENERELLE REGLER FOR UTVISNINGER
1) Når en forseelse som leder til utvisning er begått skal den feilende spilleren bli utvist.
Hvis dommerne ikke er i stand til å peke ut den feilende spiller, eller hvis forseelsen er gjort av et medlem av lagledelsen, skal en utespiller som ikke allerede er utvist, velges av lagkapteinen til å sone utvisningen. Dersom lagkapteinen nekter å gjøre dette, eller selv er utvist, skal dommerne velge ut en spiller til å sone utvisningen. Alle startede utvisninger skal noteres på kampskjemaet med tid, spillernummer, utvisningstype og årsak til utvisningen.
Hvis utvisningen skyldes en forseelse i forbindelse med spillet, skal det ikke feilende lag tildeles frislag. Hvis utvisningen skyldes en forseelse som ikke er i forbindelse med spillet, skal spillet fortsette med en duell. Hvis en forseelse blir begått under et avbrudd, skal spillet fortsette etter hva som forårsaket avbruddet.
En lagkaptein som soner en utvisning, har mistet retten til å snakke med dommerne, hvis ikke dommerne henvender seg til lagkapteinen.

2) En utvist spiller skal være på utvisningsbenken under hele utvisningen
En utvisning fortsetter i en evt. forlenget spilletid. Etter forelenget spilletid opphører alle utvisninger, unntatt kampstraffer. En utvist spiller skal plasseres på den samme siden av midtlinja som sitt lag, unntatt når sekretariatet, ved unntak er plassert på samme side av banen som innbyttesonene. En utvist spiller kan ikke delta i en time out. Under ordinær spilletid kan en utvist spiller forlate utvisningsbenken i pausene. En utvist spiller kan ikke forlate utvisningsbenken i avbruddet mellom ordinær tid og forlenget spilletid. Når utvisningstiden er slutt, skal spilleren umiddelbart forlate utvisningsbenken, hvis ikke antallet utviste for laget umuliggjør dette eller utvisningen er personlig. En målvakt som er ferdig med sin utvisning kan ikke forlate utvisningsbenken før neste avbrudd.
En skadet utvist spiller kan erstattes av en spiller som ikke allerede soner en utvisning. Hvis en utvist spiller erstattes pga. en skade, skal begge spillerne noteres på kampskjemaet. Nummeret på den spilleren som faktisk soner utvisningen skal skrives i parentes.
Hvis den skadde spilleren entrer banen før den utvisningen han skulle ha sonet er over, skal kampstraff 1 idømmes.
Hvis sekretariatet feilaktig lar en utvist spiller entre banen før utvisningstiden er over, og dette oppdages før utvisningstiden utløper, skal spilleren returnere til utvisningsbenken.
Det skal ikke tillegges ekstra utvisningstid for den tiden spilleren feilaktig har vært på banen, og spilleren skal returnere til spillet når hans ordinære utvisningstid er over.
(s: Hvis feilen oppdages etter at utvisningstiden er utløpt, skal det ikke reageres.)

3) Hvis en målvakt blir idømt en eller flere 2 minutter lagstraff, skal en utespiller, valgt av lagkapteinen, som ikke allerede er utvist, sone utvisningen.
En målvakt som er idømt en 5 minutter lagstraff eller en personlig straff skal sone utvisningen selv.
Hvis en målvakt blir idømt en eller flere 2 minutter lagstraff mens han selv allerede soner en utvisning, skal målvakten sone disse utvisningene selv.
Hvis en reservemålvakt ikke finnes, har laget inntil 3 minutter på å utstyre en utespiller, men ikke noe av tiden må brukes til å varme opp.
Den nye målvakten skal noteres på kampskjemaet og tidspunktet for byttet skal noteres.
Når utvisningen er slutt, må ikke målvakten entre banen før spillet er avbrutt. Pga. dette skal en utespiller, som ikke allerede soner en utvisning, valgt av lagkapteinen, ledsage målvakten på utvisningsbenken for å kunne entre banen når utvisningen er slutt. Bare den utviste spilleren skal noteres på kampskjemaet.
Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe målvakten med å forlate utvisningsbenken ved første spilleavbrudd, dersom utvisningen er ferdig sonet mens spillet pågår.

4) Utvisningstiden følger spilletiden.

602 LAGSTRAFF
1) En lagstraff skal straffe laget, og pga. dette kan ikke en utvist spiller erstattes på banen under utvisningen.

2) Ikke mer enn en lagstraff pr. spiller eller mer enn to lagstraffer pr. lag kan sones samtidig.
Alle lagstraffer skal sones i den rekkefølgen de blir idømt, og en spiller som ikke får sonet sin utvisning straks, skal være på utvisningsbenken fra tidspunktet utvisningen ble idømt og inntil utvisningen er ferdig sonet. Hvis mer enn en utvisning blir idømt samtidig til et lag som allerede soner en lagstraff, skal lagkapteinen bestemme hvilken av utvisningene som skal sones først. En kortere lagstraff skal imidlertid i slike tilfeller sones før en lengre.

3) Et lag som har flere enn to spillere med idømte lagstraffer, har fremdeles retten til å spille med 4 spillere på banen.
Laget skal spille med fire spillere på banen inntil de bare har en lagstraff som sones. En spiller hvis lagstraff utløper før, skal forbli på utvisningsbenken inntil spillet er avbrutt, eller hvis dette hender før andre lagstraffer utløper slik at laget bare soner en lagstraff. Alle spillere skal entre banen i samme rekkefølge som de er ferdige med å sone, men reglene om antall spillere på banen skal følges hele tiden. Hvis mer enn en spillers lagstraff utløper før dette, tillates bare at den første kommer inn på banen. Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe spilleren, når utvisningen er ferdig sonet under spillet, med å forlate utvisningsbenken ved første spilleavbrudd.

4) En spiller som har pådratt seg en lagstraff og som har begått en forseelse som fører til en utvisning, skal sone alle sine utvisninger fortløpende.
Dette er uavhengig av om den første utvisningen har startet eller ikke. Med fortløpende menes at så snart en lagstraff utløper, skal den neste startes, hvis ikke laget allerede har andre utvisninger, som ennå ikke er startet, som er idømt i mellomtiden. Hvis en lagstraff har startet og den samme spilleren pådrar seg en ny utvisning skal soningen av den første fortsette fra der den var da den nye utvisningen ble idømt. Et ubegrenset antall lagstraffer kan idømmes samme spiller.
Hvis en spiller er idømt en personlig utvisning, skal alle hans lagstraffer sones ferdig før den personlige utvisningen kan startes. Hvis en spiller som allerede soner en personlig utvisning, pådrar seg en lagstraff, skal soningen av den personlige utvisningen utsettes inntil lagstraffene er sonet, og en utespiller valgt av lagkapteinen, som ikke allerede er utvist, skal ledsage spilleren under lagstraffen, slik at han kan komme inn på banen når lagstraffen utløper. Hvis en utvist spiller gjør en forseelse som medfører kampstraff, skal reglene som omhandler kampstraff brukes.

603 2 MINUTTER LAGSTRAFF
1) Hvis motstanderlaget lager mål mens lagstraffen sones, skal den avsluttes, hvis ikke motstanderlaget har færre eller like mange spillere på banen.
Utvisningen må heller ikke avsluttes hvis målet skjer under avventende utvisning eller straffeslag forårsaket av en forseelse som leder til en utvisning.

2) Om et lag har flere enn én 2 minutter lagstraff, skal de avsluttes i den rekkefølge de er idømt.

604 AVVENTENDE UTVISNING
1) Alle utvisninger kan avventes. En avventende utvisning anvendes når det ikke feilende laget fremdeles kontrollerer ballen etter en forseelse som fører til utvisning. Kun en utvisning av gangen kan være avventende, unntatt når en målsituasjon utvikler seg. I sistnevnte tilfelle kan nok en utvisning avventes.
Hvis en eller flere avventende utvisninger idømmes i forbindelse med et straffeslag eller under et avventende straffeslag, skal reglene om utvisning i forbindelse med straffeslag brukes.

2) En avventende utvisning medfører at det ikke feilende laget gis muligheten til å fortsette angrepet, inntil det feilende laget vinner eller kontrollerer ballen, eller spillet blir avbrutt.
En avventende utvisning skal gjennomføres også etter periodeslutt eller etter kampslutt. Hvis det feilende laget erobrer og kontrollerer ballen under en avventende utvisning, skal spillet gjenopptas med en duell.
Det ikke feilende laget skal bruke en avventende utvisning til konstruktivt angrepsspill. Dersom dommerne mener at laget bare prøver å trekke ut tiden, skal spillerne advares.
Hvis laget fremdeles ikke prøver å angripe, skal spillet avbrytes, utvisningen idømmes og spillet startes igjen med en duell. Hvis en avventende utvisning idømmes pga. andre avbrytelser, skal spillet fortsette i henhold til hva som forårsaket avbrytelsen.
Hvis det ikke feilende laget under en avventende utvisning, får ballen i mål på en korrekt måte, skal målet godkjennes, og den sist idømte 2 minutters avventende lagstraffen skal ikke gjennomføres. Ingen andre utvisninger skal påvirkes.
Hvis det feilende laget under en avventende utvisning, får ballen i motstanderens mål, skal det ikke dømmes mål og spillet gjenopptas med en duell.
Om det ikke-feilende laget lager et selvmål, skal målet godkjennes.

605 FORSEELSER SOM FØRER TIL 2 MINUTTER LAGSTRAFF
1) Når spilleren forsøker å oppnå en vesentlig fordel, eller er uten mulighet til å nå ballen, slår, låser, løfter, sparker en motstanders kølle. (901, 902, 903, 912).
(s: Dette inkluderer å slå på målvakt.)

2) Når spilleren forsøker å oppnå en vesentlig fordel, eller er uten mulighet til å nå ballen, holder en motstander eller en motstanders kølle. (910)

3) Når en utespiller med en hvilken som helst del av sin kølle eller sitt bein spiller ballen når ballen er over hoftehøyde. (904, 913).
Som hoftehøyde regnes hoftens høyde ved oppreist stilling.

4) Når en spiller er skyldig i farlig spill med kølla (904).
Dette inkluderer ukontrollert forover- eller bakoversving eller å heve kølla over motstanderens hode hvis dette anses å være farlig eller distraherende for motstanderen.

5) Når en spiller trenger eller dytter en motstander mot vantet eller målburet (907).

6) Når en spiller takler eller spenner bein på en motstander (909).

7) Når en lagkaptein forlanger måling av bøy eller kontroll av kombinasjonen skaft/blad, og kontrollert utstyr er korrekt, skal den forlangende lagkaptein utvises (intet tegn).

8) Når en utespiller deltar i spillet uten kølle (intet tegn).
Dette inkluderer ikke en målvakt, som midlertidig regnes som utespiller.

9) Når en utespiller henter en ny kølle fra et annet sted enn via egen innbyttesone (intet tegn).

10) Når en utespiller unnlater å ta opp ødelagte kølledeler eller mistet kølle fra banen og ikke bringer dette til sin innbyttesone (intet tegn).
Bare lett synlige deler av kølla skal fjernes av spilleren.

11) Når en spiller hindrer eller stenger en motspiller som ikke har kontroll over ballen (911).
Hvis en spiller som forsøker å få en bedre posisjon, baklengs løper, går eller trår inn i en motstander, skal det bare gis frislag (908)

12) Når en utespiller aktivt hindrer målvaktens utkast (915).
Dette skal bare betraktes som en forseelse hvis spilleren befinner seg innenfor målområdet eller er nærmere målvakten enn 3 meter, målt fra der hvor han får kontroll over ballen. Aktivt menes å følge målvakten sideveis eller å forsøke å rekke ballen med kølla.

13) Når en spiller ikke følger 3-meters-regelen ved faste situasjoner (915).
Hvis et lag former en forsvarslinje som ikke har stor nok avstand, skal bare en spiller utvises.
(s: Dommerne velger den av spillerne i forsvarslinja som skal sone utvisningen.)
Spilleren som utfører den faste situasjonen behøver ikke å vente til motstanderne har tatt plass, men hvis den faste situasjonen utføres mens motstanderne er i ferd med å stille seg opp, skal det ikke reageres.

14) Når en utespiller stopper eller spiller ballen liggende eller sittende (919).
Dette inkluderer stopping eller spilling av ballen, med begge knær eller en hånd i golvet. Unntatt er hånden som holder kølla.

15) Når en utespiller stopper eller spiller ballen med sin hånd, sin arm eller sitt hode (920, 921).

16) Når ukorrekt innbytte foretas (922).
Spilleren som forlater banen skal være på vei over vantet før en ny spiller kan entre banen. Hvis dommerne er i tvil om at innbyttet er korrekt, skal det bare reageres hvis spillet påvirkes.
Det er også ukorrekt innbytte når en spiller bytter på utsiden av lagets innbyttesone når spillet er avbrutt. Det er spilleren på vei inn på banen som gjør forseelsen.
(s: Hvis dommerne ikke er i stand til å peke ut den feilende spiller, skal en utespiller, valgt av lagkapteinen, sone utvisningen.)

17) Når et lag har for mange spillere på banen under spillet (922).
Kun en spiller skal utvises.

18) Når en utvist spiller, uten å entre banen, forlater utvisningsbenken før utvisningen er slutt, eller nekter å forlate utvisningsbenken når utvisningen er slutt.
Når en utvist spiller entrer banen når spillet er avbrutt før utvisningen er ferdig sonet. (925)
Sekretariatet skal så snart som mulig orientere dommerne om dette.
En spiller, hvis utvisningstid er slutt, må ikke forlate utvisningsbenken hvis antall utviste på hans lag gjør dette umulig, eller det er en personlig utvisning. Målvakt som er ferdig med å sone må bli på utvisningsbenken til neste avbrudd.
Hvis en utvist spiller entrer banen når spillet er i gang, skal dette anses som å sabotere spillet.

19) Når et lag systematisk forstyrrer spillet ved å gjenta mindre forseelser som fører til frislag (forseelsens tegn vises).
Dette inkluderer også når et lag i løpet av kort tid gjør et antall mindre forseelser. Spilleren som begår den seneste forseelsen skal sone utvisningen og utvises som følge av denne forseelsen.

20) Når en spiller forsinker spillet (924).
Dette inkluderer når en spiller på det feilende lag slår eller tar med ballen vekk når spillet stoppes, med vilje blokkerer ballen, med vilje deformerer ballen eller når en spiller på det forsvarende lag med hensikt flytter målburet.

21) Når et lag med vilje forsinker spillet (924).
Hvis dommerne mener det er like før et lag får en utvisning for å forsinke spillet, skal lagkapteinen, hvis mulig, advares før det reageres. Lagkapteinen velger en utespiller, som ikke allerede er utvist, til å sone utvisningen. Dette inkluderer når et lag returnerer for sent til spilleflaten etter pause. Denne forseelsen skal også rapporteres til administrerende myndighet.

22) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen protesterer på dommernes avgjørelser, eller ledelsen utføres på en forstyrrende eller på en annen ukorrekt måte (925).
Dette inkluderer også når lagkapteinen stadig og uten grunn, stiller spørsmål om dommernes avgjørelser. Protester mot dommernes avgjørelser og lagledelse på en forstyrrende måte vurderes som spontant, og mindre forseelse sammenlignet med usportslig oppførsel.
Det samme gjelder hvis en lagleder entrer banen uten dommernes tillatelse.
Hvis mulig skal dommerne advare laglederne før straff idømmes.

23) Når målvakten, til tross for dommernes advarsel, unnlater å flytte målet tilbake på plass (925).
Det er målvakten som er ansvarlig for å flytte målburet tilbake så snart som dette betraktes som mulig.

24) Når en spiller til tross for advarsel fra dommerne, unngår å rette personlig utstyr (intet tegn).

25) Når en spiller eller et lag benytter ukorrekt drakt (intet tegn).
Feil på drakt skal ikke føre til mer enn en utvisning pr. lag pr. kamp. Manglende nummerering på brystet, skal imidlertid bare rapporteres av dommerne til administrativ myndighet. Dommerne skal, om mulig, advare spilleren før det eventuelt reageres.

26) Når målmannen deltar i spillet ukorrekt utstyrt (intet tegn).
Hvis målvakten mister sin ansiktsmaske, skal spillet avbrytes og settes igang med en duell.

27) Når en spiller forhindrer et mål eller en målsjanse ved å gjøre en forseelse som normalt fører til frislag (intet tegn).

606 5 MINUTTER LAGSTRAFF
1) Hvis motstanderlaget gjør mål under en 5 minutter lagstraff, skal den ikke avsluttes.
Hvis en 5 minutter lagstraff er idømt i forbindelse med et straffeslag, eller et avventende straffeslag, skal reglene som omhandler utvisninger i forbindelse med straffeslag brukes.

607 FORSEELSER SOM FØRER TIL 5 MINUTTER LAGSTRAFF
1) Når en utespiller, utfører voldsomme eller farlige slag med sin kølle (901).
Dette inkluderer også når utespilleren løfter sin kølle over en motstanders hode på en slik måte at motstanderen blir truffet.

2) Når en utespiller bruker sin kølle til å hekte en motstanders kropp (906).

3) Når en spiller under spillet med hensikt å treffe ballen kaster sin kølle eller annet utstyr på banen (909).

4) Når en spiller kaster seg selv mot en motspiller eller på en annen måte takler ham voldsomt (909).

5) Når en spiller takler eller dytter en motstander mot vantet eller målburet (909).

608 PERSONLIG UTVISNING
1) En personlig utvisning kan kun idømmes sammen med en lagstraff, og skal ikke sones før lagstraffen utløper. Et ubegrenset antall personlige utvisninger kan sones samtidig.
Hvis en spiller som allerede soner en personlig utvisning, begår en forseelse som fører til en lagstraff, skal den gjenstående del av den personlige utvisningen utsettes inntil lagstraffen er slutt. En utespiller, valgt av lagkapteinen skal ledsage spilleren på utvisningsbenken for å kunne entre banen når lagstraffen er slutt.

2) En personlig utvisning skal kun straffe spilleren og kan derfor erstattes på banen under den personlige delen av utvisningen.
En utespiller, valgt av lagkapteinen skal ledsage spilleren med personlig utvisning på utvisningsbenken for å kunne entre banen når lagstraffen utløper. Bare den utviste spilleren skal noteres på kampskjemaet. Når den personlige utvisningen er slutt, kan ikke spilleren entre banen før det er avbrudd i spillet.
Dommerne skal sammen med sekretariatet hjelpe spilleren eller målvakten når utvisningen er ferdig sonet under spillet, med å forlate utvisningsbenken ved første spilleavbrudd. En i lagledelsen som idømmes personlig utvisning skal sendes opp på tribunen resten av kampen. Lagkapteinen skal velge en utespiller, som ikke allerede er utvist, til å sone lagstraffen.

609 10 MINUTTER PERSONLIG UTVISNING
1) Hvis motstanderens lag gjør mål under en 10 minutters personlig utvisning, skal den ikke avsluttes.

610 FORSEELSER SOM FØRER TIL 2 MINUTTER. LAGSTRAFF OG 10 MINUTTER. PERSONLIG UTVISNING
1) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i usportslig opptreden (925).
Usportslig opptreden inkluderer: Med tale eller gester, oppføre seg på en vemmelig og urettferdig måte mot dommerne, spillere, lagledelse, arrangører eller tilskuere, er for mange lagledere i innbyttesonen eller prøve å lure dommerne ved å filme eller overdramatisere en spillsituasjon.
Likeledes er inkludert å sparke eller slå med kølla mot vantet eller målburet eller å kaste kølla eller hvilket som helst annet utstyr, også under spilleavbrudd, eller i innbyttesonen.

611 KAMPSTRAFF
1) En spiller eller et medlem av lagledelsen idømt kampstraff, skal umiddelbart gå til garderoben og skal ikke delta mer i kampen.
Arrangørene er ansvarlige for at den som idømmes kampstraff går til garderoben og ikke returnerer til tribunene eller banen under den gjenstående del av kampen, mulige forlengninger eller straffeslag inkludert.
Alle kampstraffer skal noters i kampskjema og kampstraff 3 skal også rapporteres av dommerne til administrativ myndighet.
En spiller eller et medlem av lagledelsen skal kun noteres med èn kampstraff pr kamp på kampskjemaet, med unntak av kampstraff som følge av at man ikke er notert på kampskjemaet. Ytterligere forseelser som fører til flere kampstraffer skal rapporteres, men ingen flere kampstraffer skal idømmes laget med unntak av kampstraffer som følge av at en spiller eller lagleder ikke er notert på kampskjemaet.
Forseelse som fører til kampstraff før eller etter kampen skal rapporteres av dommerne til administrativ myndighet, men ingen lagstraff skal idømmes.
Med unntakelse av ukorrekt utstyr, som skal korrigeres av spilleren som er involvert, skal forseelse som fører til kampstraff begått før kampen, medføre at den som er idømt kampstraff ikke kan delta i kampen eller være på tilskuerplassene under kampen.

2) En kampstraff idømt i løpet av kampen skal alltid følges av en 5 minutter lagstraff.
Lagkapteinen skal velge en utespiller som ikke allerede er utvist, til å sone både utvisningen og evt. gjenstående del av lagstraffer som den spilleren eller et medlem av lagledelsen, som er idømt kampstraff, har. Bare den utviste spilleren skal noteres på kampskjemaet.
Mulige personlige utvisninger som spilleren som er idømt kampstraff har, skal avsluttes. Hvis en spiller som er idømt en kampstraff gjør ytterligere forseelser som fører til nok en kampstraff, skal den forseelsen som fører til den mest alvorlige kampstraffen noteres på kampskjemaet.

612 KAMPSTRAFF 1
1) Kampstraff 1 fører til utestengelse for resten av kampen, og skal ikke føre til ytterligere straff for spilleren.

613 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 1
1) Når en utespiller anvender en ikke godkjent kølle, en kølle som består av et blad og et skaft av ulik fabrikat eller at bøyen på bladet er for stor.
Når en målvakt anvender en ulovlig ansiktsmaske (intet tegn).
En kølle uten godkjenningsmerke betraktes alltid som ikke godkjent.

2) Når en spiller, eller et medlem av lagledelsen, ikke notert på kampskjema, deltar i kampen (intet tegn).
(s: Når en spiller som ikke er påført draktnummer i en av pausene, deltar i kampen)

3) Når en skadet spiller, som har blitt erstattet på utvisningsbenken, deltar i spillet før hans utvisning er ferdig sonet (intet tegn).

4) Når en spiller er skyldig i fortsatt eller gjentatt usportslig opptreden (925).
Kampstraffen erstatter den siste 2 minutter lagstraffen + 10 minutter personlig straff, men skal likevel bli forfulgt av en 5 minutter lagstraff. Med fortsatt menes i samme sekvens og med gjentatt menes for annen gang i den samme kampen.

5) Når en spiller i sinne knuser kølla eller annet utstyr (925).

6) Når en spiller er skyldig i farlig fysisk spill (909).
Dette inkluderer farlig, voldelig eller usportslig handling, ansett foretatt med vilje.

614 KAMPSTRAFF 2
1) Kampstraff 2 fører til utestengelse i neste kamp i samme konkurranse.

615 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 2
1) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er innblandet i krangel eller håndgemeng (909).
Håndgemeng impliserer en mildere form for slagsmål, uten slag og spark, hvor de involverte spillerne respekterer forsøk på å skille dem.

2) Når en spiller for annen gang i samme kamp begår en forseelse som fører til 5 minutter lagstraff (intet tegn).
Kampstraffen erstatter automatisk den andre 5 minutter lagstraffen, men skal fortsatt bli fulgt av en 5 minutter lagstraff.

3) Når et medlem av lagledelsen er skyldig i fortsatt usportslig opptreden (925).
Kampstraffen erstatter den siste 2 minutter lagstraffen + 10 minutter personlig straff, men skal likevel bli forfulgt av en 5 minutter lagstraff.

4) Når en spiller som skal få kontrollert sitt utstyr, forsøker å rette eller bytte ut utstyret før kontroll av utstyret (925).

5) Når en spiller eller medlem av lagledelsen gjør en forseelse som klart er ment å sabotere spillet (925).
Dette inkluderer:
Når en utvist spiller under spillet med vilje entrer banen før utvisningstiden er ferdig sonet. Hvis spilleren entrer banen under et avbrudd i spillet, skal det kun idømmes en 2 minutters lagstraff.
Hvis sekretariatet feilaktig lar en utvist spiller entre banen før utvisningstiden er over, og dette oppdages før utvisningstiden utløper, skal spilleren returnere til utvisningsbenken.
Det skal ikke tillegges ekstra utvisningstid for den tiden spilleren feilaktig har vært på banen, og spilleren skal returnere til spillet når hans ordinære utvisningstid er over.
Hvis feilen oppdages etter at utvisningstiden er utløpt, skal det ikke reageres.
Hvis en spiller som har sonet ferdig sin utvisning, entrer banen til tross for at antall spillere på banen tilsier at spilleren må vente til neste avbrudd i spillet, kan det, avhengig av situasjonen, anses at laget spiller med for mange spillere på banen.
Forseelser som er utført av enten spillere eller ledere fra innbyttesonen ved utførelse av straffeslag.
Når utstyr kastes fra innbyttesonen mens spillet pågår.
Når en spiller, som ikke er i ferd med å bytte, deltar eller prøver å delta i spillet fra innbyttesonen.
Når en spiller deltar som en utespiller etter å ha deltatt som målvakt i den samme kampen. (S: I aldersbestemte klasser til og med gutt/pike gis spiller som har vært målvakt mulighet til å spille som utespiller med kølle i samme kamp.)
Når et lag med vilje benytter for mange spillere på banen.

6) Når en spiller bruker en ødelagt kølle eller bruker en kølle med et forsterket eller forlenget skaft (intet tegn).

616 KAMPSTRAFF 3
1) Kampstraff 3 skal også føre til utestengelse i neste kamp i samme konkurranse, evt. inntil ytterligere straff avgjøres av administrativ myndighet.

617 FORSEELSER SOM FØRER TIL KAMPSTRAFF 3
1) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er involvert i en slåsskamp (909).
En spiller er å regne som involvert i en slåsskamp når denne bruker slag eller spark.

2) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i en brutal forseelse (909).
Dette inkluderer å kaste kølla eller annet utstyr på en motstander.

3) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i grov usportslig opptreden (925).
Grov usportslig opptreden inkluderer grove fornærmelser, skjellsord, vulgær tale og trusler mot dommerne, spillerne, lagledelse, arrangører eller tilskuere.

4) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i voldelig adferd (intet tegn).
Med voldelig adferd menes et fysisk angrep på en annen spiller uten at det medfører skade.
Dette inkluderer spytting på en annen spiller.

618 UTVISNING VED STRAFFESLAG
1) Når et straffeslag resulterer i et mål, vil utvisningen som forårsaket straffeslaget, dersom det er en 2 minutter lagstaff slettes.
Dette inkluderer også avventende straffeslag. Hvis det feilende lag under et avventende straffeslag, forårsaker enda en forseelse som fører til et straffeslag, skal den siste forseelsen betraktes å føre til straffeslaget. Hvis et straffeslag avbrytes pga. en forseelse forårsaket av målvakten, skal målvaktens forseelse anses å være årsak til det nye straffeslaget. Hvis en 5 minutter lagstraff idømmes sammen med et straffeslag eller et avventende straffeslag, skal en pågående 2 minutter lagstraff slettes om straffeslaget resulterer i et mål.

7 MÅL

701 GODKJENTE MÅL
1) Et mål er stadfestet etter at det har blitt utført en duell fra midtlinja.
Mål skal skrives på kampskjemaet med tid, nummer på målgjøreren og assisterende spillere.
Som assisterende spiller menes en spiller fra samme lag som var direkte involvert i målet. Bare en assist per mål skal noteres.
(s: Med assisterende spiller menes den medspilleren som legger pasning til målgjøreren. Assisterende spiller kan være målvakten. Assisterende spiller kan ikke være målgjøreren. Assisterende spiller skal noteres selv om en motspiller, uten å få kontroll over ballen, er nær ballen eller returnerer ballen til målgjøreren mens målsituasjonen er under utvikling. Dette omfatter også retur fra målvakten. Assisterende spiller noteres ikke ved mål direkte fra duell eller frislag. Assisterende spiller noteres ikke ved straffeslag.)
Et mål gjort under forlengning eller på et straffeslag etter periodeslutt eller kampslutt, behøver ikke stadfestes med en duell. Målet skal i slike situasjoner betraktes som godkjent når begge dommerne peker på midtpunktet, og målet er skrevet på kampskjemaet.

2) Et stadfestet mål kan ikke underkjennes etter at duell har blitt utført.
Hvis dommerne er sikre på at et stadfestet mål ikke er korrekt, skal dette rapporteres.

702 KORREKT LAGDE MÅL
1) Når hele ballen har passert mållinjen fra forsiden etter å ha blitt spilt på en korrekt måte med en utespillers kølle, og ingen forseelser som fører til frislag eller en utvisning, er blitt begått av det angripende laget i forbindelse med, eller umiddelbart før målet.
Dette gjelder også når en spiller på det forsvarende laget har flyttet målburet ut av stilling, og ballen etter å ha blitt spilt på korrekt måte, passerer mållinja fra forsiden.
Når en spiller fra det forsvarende lag aktivt, via kølle eller kropp, forårsaker at ballen passerer egen mållinje fra forsiden. Dette betegnes som et selvmål. Hvis det ikkefeilende laget gjør et selvmål under en avventende utvisning, skal det dømmes mål. Et selvmål skal noteres som et selvmål (SM).

2) Når hele ballen har passert mållinjen etter at en forsvarende spiller har endret retning på ballen med sin kølle eller kropp, eller en angripende spiller utilsiktet har endret retning på ballen med sin kropp, og ingen forseelse som fører til frislag eller utvisning har blitt begått av angripende lag i forbindelse med, eller umiddelbart før, målet.
Målet skal ikke betraktes som korrekt utført dersom en utespiller på det angripende lag med vilje sparker ballen umiddelbart før den endrer retning inn i mål.
Hvis en spiller har laget et mål med en ukorrekt kølle og det oppdages etterpå, godkjennes målet.

3) Når en spiller som ikke er påført kampskjemaet eller en feilaktig nummerert spiller er involvert i et mål, som målgjører eller pasningsgiver.
(S: Dette gjelder også når en spiller er påført kampskjema uten nummer).

703 IKKE KORREKT LAGDE MÅL
1) Når en spiller på det angripende laget har gjort en forseelse som fører til et frislag eller en utvisning umiddelbart før eller i forbindelse med at ballen passerer mållinja fra forsiden (Beskrevet forseelsestegn).
Dette inkluderer når et lag har for mange spillere på banen eller en utvist spiller på banen, og når en spiller fra det angripende laget med vilje har flyttet målburet ut av stilling.

2) Når en spiller fra det angripende laget med en del av kroppen, med vilje forandrer ballbanen slik at ballen passerer mållinja fra forsiden.
Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet startes igjen med en duell.

3) Når ballen passerer mållinja etter at periodetiden er ute.
Kampuret i hallen eller sekretariatet vil normalt gi sluttsignal, men perioden eller kampen vil uansett være slutt når periodetiden er ute.

4) Når ballen går inn i målburet uten å passere mållinja fra forsiden.

5) Når målmannen kaster eller sparker og ballen passerer motstandernes mållinje fra forsiden.
Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet startes igjen med en duell. Ballen må berøre en annen spiller eller en annen spillers utstyr før den går i mål.

6) Når en spiller fra det angripende laget med vilje sparker ballen og den passerer mållinja fra forsiden etter å ha berørt en motspiller eller en motspillers utstyr.
Siden dette ikke regnes som en forseelse, skal spillet startes igjen med en duell.
En forsøkt fotpasning, foretatt med vilje, som endrer retning på en motstander og passerer mållinja fra forsiden, skal imidlertid godkjennes som mål.

7) Når det feilende laget gjør at ballen passerer motstandernes mållinje fra forsiden under en avventende utvisning.
I dette tilfellet skal utvisningen idømmes og spillet fortsettes med en duell.

8) Når ballen går via en av dommerne og direkte inn i mål.

DOMMERTEGN

Vedlegg 1:
S: Tillempede spilleregler for klasser under lillegutt/-jente

Spilleregler for innebandy skal følges. Tillempinger kan gjøres som følger:

101 Banestørrelse
Banestørrelsen kan være mindre enn angitt i spillereglene, minimum 20 x 10 meter.
Banen skal ha det samme forholdet mellom lengde og bredde som angitt i spillereglene, dvs. forholdstallet skal ligge mellom 2,44 og 1,64.

102 Oppmerking
2) Midtlinje bør være merket, men kan også være tenkt.
Midtpunkt skal derimot være merket.
3) Det bør merkes av to målområder.
Hvis målområder merkes opp skal de ha samme dimensjoner som angitt i spillereglene, men avstand til kortsiden minskes proporsjonalt med banestørrelsen
6) Det bør merkes duellpunkter, men de kan også være tenkt.

104 Innbyttesoner og lagbenker
1) Innbyttesonene bør være merket. Det bør være lagbenker bak innbyttesonene, men dette er ikke påkrevd.
Hvis innbyttesoner merkes bør lengden tilpasses den forholdsmessige reduksjonen av banestørrelsen. Hvis lagbenker benyttes, skal de ha plass til det antall innbyttere som lagene maksimalt kan benytte i kampen.

105 Sekretariat og utvisningsbenker
1) Sekretariat og utvisningsbenker bør plasseres på motsatt side av banens innbyttesoner ved midtlinjen. Det bør være utvisningsbenker.

201 Spilletid
1) Ordinær spilletid skal følge de til enhver tid angitte restriksjoner i kampreglementet. Pausetiden kan gjøres kortere eller lengre enn 10 min.
Hvis en baneside ansees å være bedre enn den andre og det spilles bare en omgang, skal lagene bytte side midtveis i kampen.
2) Spilletiden kan være effektiv eller ineffektiv.

301 Spillere
1) Dersom det spilles med redusert antall spillere på banen, skal maksimalt antall spillere reduseres tilsvarende.
Hvis det er fem spillere på banen under kampen kan maksimalt 16 spillere føres opp på kampskjema, hvis det er fire spillere på banen kan maksimalt 13 spillere føres opp.
2) Det kan spesifiseres at henholdsvis maksimum fem eller fire spillere fra hvert lag, inkludert maksimalt én målvakt, får være på banen samtidig for å kompensere for redusert banestørrelse.
Ved spill med redusert antall spillere må lagene ha maksimalt hhv fire og tre tilgjengelige spillere på banen.

306 Dommere
1) En kamp skal ledes og kontrolleres av en eller to autoriserte dommer(e).

De tillempinger som gjøres etter disse bestemmelsene skal være gjort kjent for lagene senest ved seriens eller turneringens begynnelse. Tillempinger som går på banestørrelse og antall spillere på banen skal være meddelt ved innbydelsen.

Vedlegg 2:
Tolkninger av tilbakespillregel (507)

507 FORSEELSER SOM FØRER TIL FRISLAG
18) Når en målvakt mottar en pasning, eller tar ballen, fra en utespiller på det samme laget. (924)
Dette skal bare betraktes som en forseelse dersom pasningen, etter dommernes mening, er med vilje.
Dette inkluderer tilfeller der målvakten berører ballen med hender eller armer, dette gjelder også hvis målvakten først har berørt eller stoppet ballen med enhver annen del av kroppen.
En målvakt får motta en pasning fra en spiller på det samme laget, dersom målvakten har forlatt målområdet fullstendig når han mottar pasningen, og dermed er å regne som en utespiller. Dersom målvakten forlater målområdet sitt fullstendig, stopper ballen, returnerer til målområdet og tar opp ballen, skal dette ikke regnes som pasning til målvakten.

(Regelen gjelder både nasjonalt og internasjonalt for alle klasser og divisjoner.)

Tolkninger:
1. Ballen spilles via vantet fra egen spiller.
Tolkning: Dette er tilbakespill.

2. Spiller løper foran sitt eget mål og målvakten stikker ut hånden og tar ballen fra utespilleren.
Tolkning: Intensjonen er åpenbart ikke å spille ballen til målvakten, men målvaktens opptreden gjør at regelens grunntanke motvirkes dvs. detta er tilbakespill.

3. Spillere fra forskjellige lag kjemper om ballen i målområdet - målvakten tar ballen.
Tolkning: Målvakten må få beskytte sitt mål dvs. dette er ikke tilbakespill.

4. Spillere fra forskjellige lag kjemper om ballen i målområdet og forsvarende spiller kan anses å være ballførende - målvakt tar ballen.
Tolkning: Det avhenger av hvor soleklart det er at spilleren har kontroll dvs. dette må være en bedømning fra situasjon til situasjon.

5. Spiller passer ballen foran mål til annen spiller - målvakten hopper fram og tar ballen.
Tolkning: Intensjonen er åpenbart ikke å spille ballen til målvakten, men målvaktens opptreden gjør at regelens grunntanke motvirkes dvs. detta er tilbakespill.

6. Motstanderen slår et diagonalpass foran mål og en forsvarer bryter/berører ballen slik at den endrer retning og går til målvakten.
Tolkning: Intensjonen er ikke å spille ballen med hensikt til egen målvakt, dvs. dette er ikke tilbakespill.

7. Målvakten tar imot ballen med kroppen og legger seg så ned på den og sperrer den og gjør ballen ikke spillbar.
Tolkning: Målvakten kan sperre ballen i 3 sekunder, blås deretter av og gi frislag.

8. Høy ball kommer og forsvareren bryster ballen ned till målvakten.
Tolkning: Dette er tilbakespill, da regelen ikke spesifikt sier at ballen må spilles med kølla.

9. Utespiller etterlater ballen i nærheten av målområdet og løper og bytter. Målvakten tar ballen, selv om det ikke er noen medspiller i nærheten.
Tolkning: Intensjonen er åpenbart ikke å spille ballen til målvakten, men målvaktens opptreden gjør at regelens grunntanke motvirkes dvs. dette er tilbakespill.

10. En duell går direkte til en målvakt.
Tolkning: Intensjonen er ikke å spille ballen med hensikt til egen målvakt, dvs. dette er ikke tilbakespill.

11. En utspiller spiller ballen med hensikt til målvakten, som reiser seg opp og mens han er innenfor målområdet, sparker ballen ut på banen igjen.
Tolkning: Målvakten har lov til å sparke ut en pasning fra medspiller, dvs. at dette ikke er tilbakespill.

Vedlegg 3:
Tolkning av "Spiller som kaster kølla" (610)

610 FORSEELSER SOM FØRER TIL 2 MINUTTER. LAGSTRAFF OG 10 MINUTTER. PERSONLIG UTVISNING
1) Når en spiller eller et medlem av lagledelsen er skyldig i usportslig opptreden (925).
Usportslig opptreden inkluderer: Med tale eller gester, oppføre seg på en vemmelig og urettferdig måte mot dommerne, spillere, lagledelse, arrangører eller tilskuere, er for mange lagledere i innbyttesonen eller prøve å lure dommerne ved å filme eller overdramatisere en spillsituasjon.
Likeledes er inkludert å sparke eller slå med kølla mot vantet eller målburet eller å kaste kølla eller hvilket som helst annet utstyr, også under spilleavbrudd, eller i innbyttesonen.

Tolkning:
Problemet er at det ikke står noen nærmere konkretisering av hvor grensen går mellom å gi 2+10 min og å ikke gi noen straff i det hele tatt. I hvilken grad skal kølla kastes i affekt/ ukontrollert for at man skal kunne gi utvisning?

Ved kasting av kølla som medfører fare for andre, kaste på/mot motspiller eller voldsom handling er det snakk om 5 min utvisning.

Regelen hører til under "usportslig opptreden". Det betyr at handlingen må være utført på en usportslig måte, og det er hva som er kjernen og intensjonen med regelen. Det er ikke ønskelig å komme med noen konkrete eksempler på hva som er usportslig siden det er helt avhengig av situasjonen man er oppe i, slik som for eksempel hvordan atmosfæren mellom lagene i kampen er. Helst bør dommeren nøye seg med å advare spilleren, særlig hvis kastingen av kølla kun anses som "upassende", det vil si at det ikke er til fare for noen eller er gjort for å provosere. Er handlingen "upassende", for eksempel på en måte som vi ikke ønsker å fremstå for tilskuere og media eller ikke er etter innebandyens "ånd" gis det advarsel. Hvis handlingen er usportslig gis det 2+10 min, og dette er helt opp til dommerne å vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Vedlegg 4:
Tolkning av "Hopp-regelen" (507,12)

507 FORSEELSER SOM FØRER TIL FRISLAG
12) Når en utespiller hopper opp og stopper eller styrer ballen.
Hopping betraktes som uført når begge føttene helt forlater golvet. Løping er ikke å regne som hopping. Det er tillatt for en spiller å hoppe over ballen hvis han ikke berører den.

Tolkning:
Om en spiller hopper og spiller på, eller blir truffet av, ballen, skal det idømmes frislag for hopp.

For spørsmål om sidene ta kontakt med innebandy@nif.idrett.no